Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 24. mars 2012

.. for få kjenner gleden og tilfredstillelsen ved å så og siden høste...

Den internasjonale matproduksjonen og vårt forbruksmønster medfører et enormt svinn. Å løse situasjonen med mat som kastes eller blir borte underveis, vil være en viktig hjelp til å løse gigantiske utfordringer knyttet til sult, feilernæring, klima og ressursbruk. Dette hevder blant andre forfatteren av boka Waste - uncovering the Global Food Scandal. Forfatteren er den britiske historikeren Tristram Stuart. Selv er han "freeganer", det vil si en som ut fra eget valg lever av den spiselige maten som daglig kastes fra matkjeder og butikker.
I min fortsatte glede over rødbetsuppen tenker jeg at avstanden mellom matprodusent og forbruker er blitt altfor stor. Produksjonen er usynlig - den foregår sjelden der forbrukeren bor - og veien er lang, med mange mellomledd, før maten kommer på bordet. Altfor få forbrukere har idag kunnskap og erfaring med hvordan råvarene blir til. Altfor få kjenner på sin egen kropp arbeidet og slitet som ligger bak. Altfor få kjenner gleden og tilfredsstillelsen ved å så og siden høste. Den som vet om dette kaster ikke brukbar mat. (s. 95)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, Om å leve enklere
Avenir forlag 2011

tirsdag 13. mars 2012

ikke for store grønnsaker, ikke for små, ikke bøyd, ikke krøllet

At landbruket, som til enhver tid avkreves friskleverte produkter til supermarkedenes alltid bugnende hyller, og som ikke får levert mer enn det markedet tillater, må kaste, det har vi alle visst. Markedet vil ha sitt året rundt, uavhengig av sesong og årstider, ikke når det passer bonden best. Og markedet vil bare ha kosmetisk perfekte varer, ikke for store grønnsaker, ikke for små, ikke bøyd, ikke krøllet. Frukten må se skinnende og innbydende ut. Dyrkningsmetoder og næringsinnhold er mindre vesentlig. At butikker og restauranter må kaste ferskvarer som ikke blir solgt, forstår vi også. Det alarmerende er at det ifølge nye undersøkelser er forbrukeren, altså deg og meg, som står for størsteparten av matkastingen. Aller mest kaster folk i alderen 29 - 39 år. (s. 94 - 95)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, Om å leve enklere, Avenir forlag 2011

onsdag 7. mars 2012

kraft til å sette nye spiredyktige frø

Lav kveldssol som siles gjennom blodrøde valmuer, gjennom ytterkantene av silkepapiraktige kronblad. Et lite vindpust, og det røde havet av valmuer settes i svak bevegelse. Noen av dem har rukket å sette frø i stolte struttende kapsler. Noen er fremdeles knopper med bøyde, nikkende hoder.
For to år siden kom tusen valmuefrø i posten fra kjære venner i Danmark - fra deres hage i kanten av bøkeskogen, til vår som ennå ikke var laget, mellom hus som ennå ikke var bygd. Vi hadde kjøpt noen lass med matjord og jevnet den til der kjøkkenhagen skulle ligge. Mellom kjøkkenhagen og verkstedet skulle det bli et bredt anlagt blomsterbed, like langt som bygningen. Der sådde vi valmuefrøene, vel vitende om magre kår, jord som ville bli trampet hardt i byggeperioden og delvis brukes som lagerplass. Det kom ikke mange valmuer opp første året, og de som kom, var lave, små og puslete. Men så sannelig hadde de tilstrekkelig kraft til å sette nye spiredyktige frø. Det viste seg i sommer. Da hadde vi i mellomtiden løsnet og vendt jorda med greip noen ganger, samtidig som vi hadde tilført kompost og annen næring. Valmuene kvitterte takknemlig med å skyte 60 - 70 cm lange blomsterstengler. Som vi nå har stor, stor glede av. (s. 93)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, om å leve enklere. Avenir forlag 2011