Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

søndag 28. november 2010

...et nytt kirkeår gryr....og vi skal få møte Svein Ellingsen sine salmer og tekster

Første søndag i advent kommer til oss med lys, først og fremst lys. Og det syns så tydelig fordi det kommer i årstiden hvor mørket rår mer enn ellers i året...

Det jeg skriver her på bloggen, er slikt som jeg må stå for selv. At jeg tillater meg å presentere andre sine tekster, dikt og salmer, innebærer at jeg er nøye med kildehenvisning. Men måten jeg presenterer andres verk, er mitt ansvar. Det innebærer at konteksten jeg presenterer ting i, og kommentarene jeg knytter til, er mine valg, og gir kulør til presentasjonen. Jeg vil ikke finne på å si at det ikke er tolket. Men når det er sagt, er det en spennende overgang å bevege seg fra Olav H. Hauge og til Svein Ellingsen.

Vi er enda i november, og jeg vil gi plass til Olav H. Hauge enda to - tre dager. Idag presenterer jeg likevel en tekst fra Svein Ellingsen, fordi den starter det nye kirkeåret idag med ord som åpner....

Mens frost og vintermørke rår

Mens frost og vintermørke rår,
begynner kirkens nye år,
og våre sinn skal være vendt
mot lyset som på jord er tent.

I mørket ved vår side står
han som steg inn i våre kår.
Hvert adventslys skal minne om
at Jesus, lysets Herre, kom.

Han kommer stadig til oss inn
og lar oss se Guds milde sinn.
Vårt ønske ved den tente krans
er at vårt liv må være hans.

Når verden og dens tid forgår,
gryr evighetens kirkeår.
O Herre, la oss finne vei
til lys og evig liv hos deg.

Svein Ellingsen (1957) etter en salme av Edvard Evers fra 1914.
Fra samlinga Det skjulte nærvær, Salmer og dikt av Svein Ellingsen,
Aschehoug  - Oslo 1985 - 4. opplag

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar