Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 1. november 2010

.......nokre ord røysa saman på slump.......

I September 1984 noterte jeg to dikt av Olav H Hauge, på besøk hos Anna Lise S i Villa Martha.....
Det er den draumen, var det eine, som er på manges lepper nå. Det andre diktet vil jeg presentere her, på terskelen inn i November 2010.

Diktene traff meg i min lengsel, som da var vekket. Det aller første diktet av Olav H Hauge som jeg har notert, er datert i mai 1984; Du var vinden, og det kommer jeg nok tilbake til.

Lauvhyttor og snøhus

Det er ikkje mykje med
desse versi, berre
nokre ord, røysa saman
på slump.
Eg synest
likevel
det er gildt
å laga dei, då
har eg som eit hus
ei liti stund.
Eg kjem i hug lauvhyttone
me bygde
då me var små:
krjupa inn i dei, sitja
og lyda etter regnet,
vita seg einsam i villmarki,
kjenna dropane på nasen
og i håret -
Eller snøhusi i joli,
krjupa inn og
stengja etter seg med ein sekk,
kveikja ljos, vera der
i kalde kveldar.

Fra samlinga
Mange års røynsle med pil og boge, 99 DIKT AV OLAV H  HAUGE.
Det Norske Samlaget Oslo 1988

Denne utgivelsen besto av to kassetter og ei lita snerten bok, på størrelse med en kassett.
Forfatteren leser selv diktene på lydkassettene i denne eska!
Jeg fikk den i gave av Turid K, ei nistepakke som siden har fulgt meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar