Med utgivelsen av diktsamlingen Vinterhuset som kom i 1981, gir Åse-Marie Nesse oss nye perspektiv på det å eldes, og det å bli avhengig av omsorg fra andre mennesker.
"Eg prøver ikkje å dekkja over at det er Blidensol sjukeheim i Stavanger eg har i tankane", seier Åse-Marie Nesse før boka kjem ut."
-------
Per Thomas Andersen gjer ein grundig og reflektert gjennomgang av Vinterhuset i artikkelen "Kva er det som er viktig".
Andersen peiker på at ikkje mange verk i norsk litteratur har gjort alderdomen og røyndomen til ein omsorgspasient til houvedtema for ei heil bok.
(s. 302)
-------
Det er kanskje det tragiske skismaet mellom innanfor-sfæren og utanfor-sfæren i "vinterhuset" som er det viktigaste konfliktstoffet i boka, meiner Andersen:
den som er inne, vil sjå ut / men kan ikkje
den som er ute, kan sjå inn / men vil ikkje
(s. 303)
Fra biografien Åse-Marie Nesse, Eit poetisk liv, av Elisabeth Vallevik Engelstad, Samlaget 2010
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar