Meg har du gitt motet tilbake.....

Dialogen mellom Kvinna og Sorga i første akt fortsatte, slik jeg presenterte at den begynte igår 25. februar, med Kvinna som var så usigelig trøtt ~ og om hjerter som blir sterkere og større ved å være i bruk....

Sorga har noe på hjertet sitt ~ i denne dialogen med Kvinna, og litt lenger uti første akt, går dialogen slik:

Sorga
Det må kome ei tid da mennesket blir sjåande i si sorg. Ser kor sårbart livet er, ser at også eit anna menneskes hud er tynn, ser den fine linja i henders innside, ser skuggen av død over panna ~ og let han få vere i fred.

Og samtalen fortsetter i håp om det som kunne bli...
-----
Kvinna
Men døden finst.

Sorga
Ja, døden finst. Med det er ikkje den som er livets fiende. Heller ikkje sorga. Det er den frosne jord i menneskesinnet, dette Ingenmannsland der ingenting kan spire og gro. For sorga er varm. I den kan visdom vekse.

Kvinna
Meg har du gitt motet tilbake. Eg kan gå eit stykke til. Kom -

Fra fabelen Narren og Sorga, av Åse-Marie Nesse, J.W. Cappelens Forlag A/S 1984