Den dypeste glede er ofte meget enkel. Så enkel at vi kan komme til å overse den. Den kan forløses i situasjoner og gjennom mennesker eller hendelser som vi slett ikke hadde tenkt eller regnet med. Den kan ligge der like framfor oss og vente. Vi skal få slippe å jakte på den. Da unnslipper den. Men den kommer gjerne til oss av seg selv, ganske ubedt - i det øyeblikk vi er klar til å ta imot. (s.56)
"Der var det. Like framføre ho. "Det urørte."
Det var nesten ikkje til å tru, og her av alle stader.
Etter all den leitinga. Dert var berre å strekkje handa fram."
KURT JOHANNESSEN
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar