..vi ser deg, Barn, og hører Guds hjerteslag på jord....

Svein Ellingsen og hans kone Ingegjerd opplever i 1969 å miste datteren Margrethe i en ulykke på landeveien, 6 år gammel. Veslesøsteren hennes, Ingvild er en gang sammen med far sin Svein på Margrethes grav, da denne dialogen kommer.

Hun betrakter graven og stenen med en tankefull mine og spør på denne måten: "Hvor er Margrethe nå?" Hva skal han svare? Hvor er Margrethe nå? Svaret kommer av seg selv og Svein sier disse ordene: "Kroppen er gjemt i jorden, men livet er gjemt hos Gud."

Det er enkle ord, sagt til et barn som spør om livet etter døden. Men det er også en salmelinje, selv om Svein ennå ikke har erkjent det.
     Først i 1977 skal denne setningen, uttalt ved Margrethes grav, klinge i en salme:

Nå er livet gjemt hos Gud
Vi overgir alt til Ham.
Håpet er tent i tyngste sorg.
Ingen er glemt av Gud.

(Fra "Nå er livet gjemt hos Gud", vers 1)

.......

Sensommeren 1970. Ingegjerd har ant det en stund. Nå forteller hun det til Svein. Det er et nytt barn i vente. De har ønsket dette barnet begge to. Ikke en erstatning for Margrethe, men et nytt, lite menneske med sitt eget liv og sine egne muligheter. En ærbødig glede fyller Svein. Han kjenner noe stige opp fra sin indre kilde, et ønske om å skrive en salme til det nye barnets dåp.

Eystein blir født 23. januar 1971. Når den lille gutten bæres til dåp i Stokken kirke, blir en ny dåpssalme fremført for aller første gang. Den blir ikke sunget, men på dåpsbarnet Eysteins gavebord ligger den håndskrevne noten til "Fylt av glede over livets under", men hilsen fra komponist Knut Nystedt.
      Siden skal denne salmen bli sunget utallige ganger ved barnedåp i Norge, Sverige, Danmark, Finland og i tysktalende kirker. Mange foreldre skal legge sin glede i denne sangen, men også fornemme hvordan en skjelvende sorg er til stede, i og mellom linjene i Svein Ellingsens tekst.
 (s. 197 - 206)

Eyvind Skeie i boka Svein Ellingsen, En livsfortelling, Verbum 2009

Salmen står i Norsk Salmebok på nr 618, (1971) med melodi av Egil Hovland (1976).   
I boka jeg refererer til, er Egil Hovland sin fortelling om tilblivelsen av denne melodien, tatt med.

"Min melodi til denne teksten ble til i et øyeblikk da jeg så meg selv sittende tilbaketrukket i en kirke. Plutselig ser jeg et ektepar komme gående i prosesjon oppover kirkegulvet. Moren bærer et lite barn i armene. Jeg trekker skoene av, jeg er på hellig grunn. Den lyseste og mildeste tonearten jeg vet, er E-dur. Stillheten og andektigheten i kirkerommet siver inn mellom notelinjene, jeg prikker melodien ned mens den lille prosesjonen lydløst skrider fremover. Resultatet blir en enkel og stillferdig sang. Den legger seg som en aura over døpefonten, barnet, foreldrene, presten og menigheten. En aura fra Guds fremtid."

Svein lever seg gjennom den dype sorgen over Margrethe uten å miste fotfestet i tilværelsen. Han har det vondt, men han blir ikke borte i et indre mørke. Samtidig skjer det noe annet: Salmetekstene begynner etter hvert å forløses hos Svein på en måte som han ikke før har opplevd.
       I årene fra 1971 og fremover har han en skaperkraft og utfoldelsesevne som han i ettertid nesten ikke kan begripe. (s. 206)
     
Fra Eyvind Skeies bok, Svein Ellingsen, En livsfortelling, Verbum Forlag 2009

Jeg vil presentere én av de salmene Svein Ellingsen tok fatt i og omformet på denne tiden.

Vi ser deg, Herre Jesus

Vi ser deg, Herre Jesus,
som en av jordens små.
Din fødsel er et under
vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangs-kor
forenes alle slekter.
Vi ser deg, Barn, og tror!

Vår byrde vil du bære
og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket
med Kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for Gledens ord!
Vi ser deg, Barn og hører
Guds hjerteslag på jord.

Ditt komme, Herre Jesus,
forvandler jordens natt
og bringer lys til mange
som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor!
La verden se din godhet
igjennom dem som tror!

Svein Ellingsen i boka, Vårt øye ser mot Betlehem, Aschehoug 1987

I det siste verset gjør Svein Ellingsen en bevegelse som er ganske typisk for mange av hans salmetekster. Igjen lar han ikke salmen ende i et himmelsk utsyn eller med håpet om det evige liv, men slutter salmens krets ved å la den vende tilbake til det menneskelige livet i bønnen om etterfølgelse.
       I den siste linjen av denne salmen velger han også et utenfra-perspektiv. Han sier "dem" som tror. Dermed åpner han muligheten for at Kjærlighetens makt er større enn kirkemakten, den han selv og andre er en del av. ( s. 208)

Fra boka til Eyvind Skeie, Svein Ellingsen, En livsfortelling, Verbum Forlag 2009