Dette lyt du bera
Dette lyt du bera:
at du ikkje strakk til,
at du var venglande fjør,
ikkje oddtung pil
i den sterke vinden.
Du kleiv ikkje bergi,
rodde ikkje vatnet,
drap ikkje draken, -
du kom ikkje då ho,
den einaste, ropa.
Um du var snøa med snø,
driven med dogg,
slegen med regn,
skulde du kome.
Valund med hogde
hælsenar sat,
men gjorde seg venger;
du sat og smidde
leikor åt born.
I draumar fær du,
ender og gong,
kliva bergi,
ro vatnet,
drepa dragen,
koma til henne.
Soleis vert ditt liv
fullbyrda.
Olav H Hauge i samlinga Mange års røynsle med pil og boge,
Det Norske Samlaget, Oslo 1988
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen strekker vel til.
SvarSlettVi setter oss mål om å være god nok, gjøre vårt beste.
Men kommer stadig til kort.
Det handler om selverkjennelse og nøkternhet.
Hvem kan slå seg til ro med at man gjorde sitt ytterste? Spørsmålet er alltid: Kunne jeg gjort det bedre, satt inn krefter og evner mer helhjertet?
Det går fort et par år.... og likevel vil jeg svare deg.
SlettMåten vi fører dialogen med oss selv, er ikke likegyldig. De kritiske spørsmålene vi stiller oss kan ta livsmotet fra oss ....
Olav H. Hauge visste mye om psykisk lidelse. Han var innlagt ved Valen Asyl, som det den gang het, i lengre perioder.
Slik jeg leser diktet, finner Olav H. Hauge inspirasjon,
lindring eller trøst gjennom fortellingen han kjenner i "Heimskringla" eller urhistoria til vikingene, om Valund smed... som vitner om et pågangsmot til å se håp og muligheter, når begrensningene er omfattende.
Olav H. Hauge anerkjenner at slike fortellinger sammen med drømmen eller fantasien kan hjelpe oss...