Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 19. april 2014

Bare til mennesket - ble ordet gitt

Møte med Anbjørg Pauline Olderviks diktning: å tre inn i et univers, gjennomstreifet, gjennomlidt, visjonært opplevd og tilegnet i undring og glede, så helt hennes eget. Men nettopp derfor også mer enn hennes eget - gitt videre i en skapende formidling, "med budskap fra skjulte riker". Opplevelsen av uendelighet avspeiles her, med en søkende, aldri uttømt fornemmelse av skapelsens ufattelige dimensjoner - fylde og fjernhet på samme tid. Men også dens nærhet, dens konkresjon, i fattbar form, ja i tusen former, i natur, med appell til alle sanser, med rop om tilhørighet, medviten, med-LIV. Univers utover i anelse, univers også i omgivende ufattelig fylde, og så ikke minst i en tredje og helt avgjørende dimensjon: sinnets univers innover, veldig og gåtefylt som det ytre, uendelig i lengsel, i søken, i sorg, i kjærlighetsvilje, og med et rop som forplanter sine lydbølger stadig videre, innover og utover, og ikke kan bringes til taushet: ropet om mening.
Her er det mennesket, dikteren, med sin visjon og sin formende drift og evne, møter sin bestemmelse:

Bare til mennesket
ble ordet gitt

derfor er skapningens bønn - utsi oss du
GJØR VÅR ORDLØSE VITEN TIL EN SANG
(s. 9)

Fra forordet "Under de opphøyede tegn" av Carl Fredrik Engelstad, i diktsamlingen
Være i hemmelig ærend, av Anbjørg Pauline Oldervik, Dreyers forlag A/S 1988

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar