Åse-Marie Nesse ~ om poesi;
Diktet er toppen av eit livsfjell.
Så vidt synleg i tåke, nesten usynleg
i altfor sterk sol.
Diktet er det glade vanvit som vågar
å tale vonløysa midt imot og danse
i utakt med tida.
Diktet er det daglege brød for den eine,
og dyrebar vin for den andre.
Diktet er ein leik på ramme alvor,
eit andpustent pusterom i sentrum av
ein mekanisk orkan.
Diktet er ei høylydt kviskring i dagslys
og demring, ei lita forstyrring i døgnrytme
og rutine.
Diktet er eit landskap og ein veg, ein
draum om det som var og eit minne om
det som kan bli.
Åse-Marie Nesse har skrevet dette, og jeg må få komme tilbake til kildehenvisningen.
Men jeg ~ jeg ble truffet av disse ordene 3. juni 1986, og skrev dem ned i boka mi ~ mens jeg ennå bodde på Island, det året. Jeg fant det nok i ei diktsamling i biblioteket på Nordens Hus i Reykjavik ~ for der likte jeg meg i mellomrommene.
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar