Å brodere tar lang tid

Torstein så Ann Sinclair. Ann Sinclair så Torstein. Og gjennom Ann Sinclairs blikk fikk vi alle hjelp til å se. Ann Sinclair forløste oss og situasjonen.
Som visuell kunstner arbeider jeg med ulike materialer som papir, tre, jord, leire, aske, gras, betong og stein. Da jeg skulle finne et uttrykk for hvordan Torstein har berørt mitt liv, måtte det imidlertid et helt annet materiale til. Jeg måtte gi fortellingen om Torstein og Ann Sinclair et språk, og jeg måtte finne fram nål og tråd og brodere teksten ord for ord, på det tynneste stykke stoff som var å oppdrive. Tynt, gjennomsiktig, skjørt som livet selv.
Broderiet fyller to brede tekstkolonner fra gulv til tak. Hvorfor brodere fortellingen? Hvorfor ikke velge en raskere vei? Å brodere tar lang tid. Og likevel er månedene det tok ikke lang nok tid for å bli ferdig med fortellingen mentalt. Først broderte jeg den på engelsk, til en utstilling i New York i 2007. Deretter broderte jeg en norsk versjon til en utstilling i Rundetaarn i København 2008. Og så den engelske versjonen om igjen - ettersom den første forsvant i en flyfrakt. Gjenglemt. Oversett. Etterlatt. Som et bilde på altfor mange utviklingshemmedes situasjon.
Torstein har latt meg forstå - og jeg må hele tiden øve meg i å huske det - at jeg ikke er fordi jeg tenker eller fordi jeg handler. Jeg er i den grad jeg er i stand til å ta imot. Ikke så å forstå at å tenke og å handle er å forakte. All evne og kompetanse er i utgangspunktet gaver vi har fått, og skal forvaltes. Men tanker og gjøremål kan fort føre oss på et hektisk villspor og forlede oss til å tro at det er der vi har vår identitet. Som kristen ligger min dypeste identitet ikke i min tanke eller i mitt språk, ikke i min nasjonalitet eller mine familiebånd, ikke i mitt yrke, ikke i det jeg gjør eller presterer. Men i Gud. I Guds avbilde i meg.
Den tyske teologen Karl Rahner skriver: "Dette er den store gjerning i vårt liv: å godta oss selv som en gave av Guds uendelige godhet." Torstein, som aldri kunne lese en bok, og Karl Rahner, som skrev mange, hadde begge del i det samme mysterium, en dyp innsikt som det ikke går an å lese seg til, men som gis av nåde til den som aksepterer gaven. "Livet er en gave. Det som holder oss i gang er simpelthen at vi mottar," skrev mystikeren Katarina av Siena på 1300-tallet. Å leve enklere handler om å ta imot. Ta imot oss selv som en gave av Guds uendelige godhet. Og godta at det er den store gjerning i vårt liv. (s. 174 - 75)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE
Avenir forlag 2011