Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

torsdag 17. mars 2011

...enno er inkje til endes...

I sin første diktsamling som Halldis Moren Vesaas gav ut allerede i 1929, skriv ho vakkert om det å være i livet sin begynnelse med aning om det som kan komme og åpning mot det som kan skje. Diktsamlinga Harpe og dolk, kom ut da hun var 22 år og jeg gjengir ett av diktene:

To roser

Det kom til mitt bord to roser,
to halvsprotne roser i stad.
Eg sit her og ser på dei båe
og blir så forunderleg glad.

To halvopne, kviskrande munnar
som lovar så halvt omhalvt
at enno er inkje til endes
og enno kan hende meg alt.

Og røyster eg trudde var tagna
for alltid i sjølve meg
svarar i undring og jubel:
Ja enno kan alle ting skje!

Halldis Moren Vesaas i diktsamlinga Harpe og dolk (1929), Dikt i samling, Aschehoug Lyrikk 2008

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar