Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

torsdag 26. januar 2012

årets første sprøde, saftige stilker rabarbra


Det er vanligvis bare søndager, eller når vi har gjester, at det serveres dessert her i huset. Skjønt ingen regel uten unntak. Idag er det søndag, og vi har høstet inn årets første sprøde, saftige stilker rabarbra, plantet i fjor. Sammen med dem en kvast spansk kjørvel fra urtebedet. Det faktum at rabarbra og spansk kjørvel holder følge med hverandre og stikker hodene sine opp av jorden samtidig hver vår, er meget passende. For kjørvelens anelse av lakrissmak nøytraliserer syrligheten i rabarbraen og minker behovet for sukker. En klype salt og et stykke kanel har liknende virkning. Jeg benytter meg av alle knep. Rabarbragrøten smaker vidunderlig! Serveres gjerne med fløte eller en klatt iskrem. Denne godsaken bør ikke nytes altfor ofte første året; røttene må få tid til å vokse seg store først. Dessuten inneholder rabarbraen oxalsyre, som en ikke bør innta for mye av.
Rabarbraen vokser vilt i Mongolia. Det er en hardfør plante som trives best i svalt klima. Men den liker sol, og den skal ha mye god kompost og gjødsel for å yte tilfredsstillende. Den plantes i et uforstyrret hjørne av hagen. I Europa ble den benyttet som legeplante på 1500-tallet. Minst 50 ulike sorter av rabarbra er kjent. Den engelske sorten Glaskin´s har lavere innhold av oxalsyre enn de fleste andre sorter og kan høstes lenge. Men innhøsting tidlig vår og forsommer er vanligvis å anbefale. (s. 82)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011

onsdag 25. januar 2012

Når en anlegger ny kjøkkenhage....

Det tar tid å få livet i jorda til å fungere som det skal. Når en anlegger ny kjøkkenhage slik vi gjør nå, der det aldri har vært kjøkkenhage før, og der all matjord er silt og tilkjørt, kan en ikke forvente fremragende resultater de første årene. I økologisk tankegang er det jorda som dyrkes, stelles og forbedres - mer enn det som plantes og sås i den. Gjødsling og jordbearbeidelse gjøres nettopp med det formål å gi jordorganismene best mulig leveforhold. Når bare jordsmonnet er sunt og balansert, kan nesten alt vokse og gro. Da vi boret brønnen, samt energihull til vannbåren varme, samlet vi på borestøvet og blandet det det inn i matjorda. Borestøvet tilfører jorda verdifulle mineraler. Alt kjøkkenavfall er gull verdt, det blir det førsteklasses, feit, næringsrik kompost av. Av førstegrøden i fjor var det helt tydelig hvilke vekster som hadde fått tilført kompost og hvilke vekster som ikke hadde det. Skjønt alle hadde fått sine doser av hønsegjødselpellets, lupingjødsel, granulert kalk og langtidsvirkende skjellsand. Ideelt sett burde vi nok ha satt poteter over hele stykket. Poteten liker å være først ute, den klarer seg uten særlig mye næring, den skal ikke ha kalk, og den er en god jordforbedrer for neste års grøde. Men det var for fristende å supplere med gulrot, rødbeter, løk, erter, bønner, salat, jordbær og mer til. (s. 81)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011

søndag 22. januar 2012

Salig er de som holder meitemarken hellig

meitemark. jordisk

Salige er de
som holder meitemarken
hellig

for deres lønn skal være
stor og ubemerket
på jorden

ARNE RUSTE

En lang dags arbeid i kjøkkenhagen. Det verker i ryggen. Lykken er likevel fullkommen. Tore har sekret sammen gamle forskalingsbord og laget gangveier mellom det som skal bli grønsaksenger. Dermed fordeles vekten av oss når vi går; vi slipper å trampe jorda hard og forstyrre livet under føttene våre unødig. Det er ikke bare plantenes røtter som holder til i jordsmonnet. Det bor et mylder av bakterier, sopp, innsekter og meitemark der også. Alle disse småkrypene er det som bryter ned organisk og mineralsk materiale og gjør næring tilgjengelig for plantene. (s. 80 - 81)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

fredag 20. januar 2012

vår egen salat fra medio mai til frosten kommer

Av alt vi har dyrket, er det vel ingenting som har gitt oss mer glede enn nettopp salat. Når lunchen eller middagen skal tilberedes: å kunne gå ut i hagen, skjære av aldeles fersk salat, giftfri, og desidert kortreist, sammen med sukkererter, løk, urter og hva sesongen måtte by på. Den første salaten sås inne i vinduskarmen ved påsketider og prikles om i hjemmelagde potter av avispapir etter et par uker. Plantene får stå inne til de har vokst seg store nok for utplanting og faren for nattefrost er over. De plantes da under en lett beskyttende dyne av fiberduk, i jord som er tilført kompost, grønngjødsel (lupin-pellets) og husdyrgjødsel (hønse-pellets). Siden sås salatfrøene på friland, med noen ukers mellomrom. Slik har vi vår egen salat fra medio mai og til frosten kommer. (s. 78)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011

torsdag 19. januar 2012

nok salatfrø igjen for en ny sesong

Jeg blar gjennom frøposene fra i fjor. Finner at jeg trolig har nok salatfrø igjen for en ny sesong: To sorter cossalat, to sorter bataviasalat, en plukksalat og en pose Runåbergs Saladini, som er en blanding av ulike sorter. Om Cossalat opplyses det at det er den mest dyrkede salattypen globalt sett. Den kalles gjerne Romersk- eller Romansalat. Men det er Cossalat som er det opprinnelige navnet, etter den greske øya Kos nær den tyrkiske  kysten, der denne salaten har vært dyrket siden antikken. Cossalat er lett å dyrke, den har opprettvoksende bladverk og trenger derfor ikke så mye plass. Ytterbladene har en kraftig lysegrønn farge, mens innerbladene er gulhvite. Bladene er tykkere enn mye annen salat, det er mat i dem. Samtidig er de usedvanlig sprø og delikate. En favoritt her i huset! De to cossalat-sortene fra forrige sesong er Little Gem, en slager fra 1880 med ganske lite hode, og Freckles, som er en salat med fregner, slik navnet tilsier, vinrøde flekkfregner mot det grønne. Plukksalaten Cocarde er av fransk avstamning. Den kalles Giant Red Oakleaf, idet bladene er flikformet som eikeblad og har kraftig vekst. Den vokser oppover mer enn utover, nesten som en vase. (73)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011

tirsdag 17. januar 2012

å beskytte mangfoldet av frø

Her finnes gamle sorter, sjeldne sorter og truede sorter. EU fører streng kontroll med frø og tillater få alternativ til den multinasjonale frøhandelen. Frø som ikke har gått gjennom EUs kontrollorgan nektes normalt både å selges og dyrkes. Sverige beskyttes av en unntaksregel enn så lenge. Det velkjente franske frøfirmaet Kokopelli, som i åresvis har tatt vare på gamle sorter, er nå innhentet av en EU-domstol og dømt for handel med ikkeregistrerte frø. Firmaet er pålagt store bøter og har fått totalforbud mot å selge de eldre sortene som har vært dyrket i alle museumshager, gamle slottshager og av andre hageinteresserte i åresvis. Verdifulle sorter blir borte for alltid. I stedet for lokalt, historisk og kulturelt mangfold får vi en innsnevrende ensretting. Visse signaler tyder likevel på at det finnes krefter innen EU som nå er begynt arbeidet med å beskytte mangfoldet av frø innen jordbruket. La oss håpe det også vil omfatte frø av grønnsaker, urter og blomster innen hagebruk. (s.73)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE
Avenir forlag 2011

søndag 15. januar 2012

lærte å kjenne lukten av jord

Kapittelet jeg siterte fra da jeg skrev i desember, om hvem som tjener på transport av matvarer her på kloden, har følgende sitat, inledningsvis: "Guds hjerte er grønt", Hildegard av Bingen.
Vi er i januar, sola har snudd, lyset tar tak, og jeg slipper ikke taket i boka til Barbro Raen Thomassen ~ ennå. Foruten teksten jeg gjengir deler av, er boka full av illustrasjoner, alt fra frøkatalogen hun bruker, frøobjekt hun har hogget i stein og flere av hennes kunstprosjekt, sammen med bilder av grøden som vokser av frøene hun sår i sin egen kjøkkenhage.

Min pappa var nummer åtte av ni søsken. Det ble derfor ikke han som overtok barndomsgården Raen. Jeg tror aldri drømmen om å bli bonde slapp ham. Istedet ble det akademisk utdannelse ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København. Det meste av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som lektor på Vest-Agder landbruksskole i Søgne. Der vokste jeg opp, med bøtte og spade og store drivhus. Fra jeg var elleve år gammel hadde jeg sommerjobb med å luke gulrøtter, bønner, purre, mais, løk. Jeg krøp på knærne i åkeren, flere kilometer hver sommer, og lærte å kjenne lukten av jord.

Når jeg skal bestille frø og planlegge sesongens kjøkkenhage på Røynås, forbindes fortid og nåtid. Frøkatalogen med årets sortiment av grønnsaker og urter fra Runåbergs Fröer kom i går. Like stor spenning og forventning hver vår å bla i den, studere nye sorter av morot, palsternacka, störböner, sockerärt, vallört, smultron og mye annet fra dette svenske firmaet som både dyrker og selger økologiske frø. Liker de svenske betegnelsene, merker jeg. Det er en anelse mer klang i morot og palsternacka enn i gulrot og pastinak. Frøene selges i uanseelige små brune papirposer med sort tekst, ingen forførende fargebilder. Det siste gjelder også frøkatalogen, som istedet inneholder informative og interessante, små fortellinger om opphav og historie, råd og tips om jordsmonn, om såing og innhøsting. Innimellom vakre sort-hvitt strektegninger. Det var i Runåbergs Frøkatalog jeg fant frøtegningene som ledet meg til mitt nå mangeårige arbeid med å hogge frøobjekter i stein. (s.69 - 72)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011