Av alt vi har dyrket, er det vel ingenting som har gitt oss mer glede enn nettopp salat. Når lunchen eller middagen skal tilberedes: å kunne gå ut i hagen, skjære av aldeles fersk salat, giftfri, og desidert kortreist, sammen med sukkererter, løk, urter og hva sesongen måtte by på. Den første salaten sås inne i vinduskarmen ved påsketider og prikles om i hjemmelagde potter av avispapir etter et par uker. Plantene får stå inne til de har vokst seg store nok for utplanting og faren for nattefrost er over. De plantes da under en lett beskyttende dyne av fiberduk, i jord som er tilført kompost, grønngjødsel (lupin-pellets) og husdyrgjødsel (hønse-pellets). Siden sås salatfrøene på friland, med noen ukers mellomrom. Slik har vi vår egen salat fra medio mai og til frosten kommer. (s. 78)
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar