Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

fredag 30. september 2011

Presentasjon av den aktuelle boka idag...

Idag er boka til Barbro Raen Thomassen presentert i et tosiders oppslag i Vårt Land. Stas ~
Velkommen inn blant leserene ~

torsdag 29. september 2011

....flytte fra....

Vi trodde aldri vi skulle flytte fra Steindal ved Lillesand. Fra det gamle huset vi møysommelig - og med kjærlighet - hadde restaurert, fra hagen med alt vi hadde plantet og kultivert, fra fredsæle naboer, fra kulturlandskapet med steingjerder og krokete epletrær som blomstret hver vår, fra nabobondens hopper som beitet under dem med sine nyfødte føll på sprikende bein. (s. 31)

Barbro Raen Thomassen; Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011

Det er oppbruddet som starter, med det å gi slipp - utrykksfullt og talende skildret, og gjeldende for så utrolig mange mennesker i vår verden idag - av helt ulike grunner, som må forlate det de har vært en del av - ofte i generasjoner -

mandag 26. september 2011

vennskap og ensomhet


Et enklere liv går hånd i hånd med takknemlighet. Den som er takknemlig setter pris på livets enkle frie gaver: vennskap og ensomhet, bevegelse og hvile, sommerens overflod og vinterens tilbakeholdenhet, sol og regn, varme og kulde. (s. 25)

Barbro Raen Thomassen i boka, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011

Jeg legger merke til at forfatteren ikke setter polaritetene opp mot hverandre, men holder dem sammen med bindeordet OG. Det åpner for en tenkemåte hvor motsetninger står i en sammenheng. Det er ikke slik at det ene utelukker det andre. Alt har sin tid under himmelen ~ om det er mulig å forsone seg med det, slik at kreftene ikke brukes til å kjempe mot det som er. I stedet være hos oss selv med det som er i livet, nå. Slik er dialogen jeg fører i denne kveldstund ~

onsdag 21. september 2011

å gripe noe annet og større enn oss selv..

"Vi trenger naiviteten for å fatte skjønnheten, påpekte biologen. Vi trenger den for å strekke oss utover grensene for vår viten, sier poeten. Å være naiv er altså en tilstand eller en holdning som gjør det mulig for oss å gripe noe annet og større enn oss selv, bortenfor våre begrensninger. Et verktøy til å komme ut av de trange rom, ut i det store åpne." (s. 24)

Slik skriver Barbro Raen Thomassen, i boka si Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

og fortsetter med å sitere Jan Erik Vold sin omtale av hva Ernst Orvil har beriket oss med:

"reisedikt, landskapsdikt, årstidsdikt, generasjonsdikt, vuggeviser, barnevers, fragmentdikt, samtaledikt, novelledikt, metadikt, forfattet løpende tidskommentarer, gav leksjoner i filosofi, biologi, lingvistikk, historie, plederte sin hedonisme med utholdenhet, iakttok sin hjembys tildragelser gjennom et halvsekel, skrev kjærlighetsdikt, distanserte og mindre distanserte, la inn et ord for elgen, bergsildren, reinmosen, samt den lykkelige frosk i solnedgang". Han overså dessuten ikke sommerfuglen:

Når kanonene drønner
ute i Rakke,
flytter sommerfuglen
til en ny blomst.
Eller fra sommerfuglens side
sett: Når sommerfuglen flytter
til en ny blomst,
drønner kanonene i Rakke.
(Rakke var Luftforsvarets øvingsfelt utenfor Stavern)

ERNST ORVIL

Fra boka til Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

søndag 18. september 2011

vi trenger både naivismen og skarpsinnet...

"Men er det ikke vi mennesker som leser poesi inn i fuglesangen? spør intervjueren. Og forfekter ikke biologien her et litt naivt og ønsketenkt natursyn? Til det svarer biologen at naivismen må man ta godt vare på! "Som forsker er jeg en del av en kultur som er ganske så skarpsindig. Men vi trenger både naivismen og skarpsinnet." Lindholm konkluderer med følgende observasjon og anerkjennelse: "I Betlehem møttes to vidt forskjellige sinnelag: hyrdene, de mest naive, og de vise menn, de mest kunnskapsrike. Skal vi snakke om alvorlige ting, må vi ha med oss begge disse sidene: skarpsinnet for analysen, og naiviteten for skjønnheten." Ser man det.
Kan biologi og humaniora noen gang møtes? undres intervjueren til slutt. Realister synes gjerne humanister er dumme som ikke kan noe om kvantefysikk eller evolusjonsbiologi. Markus Lindholm vil heller si det omvendt: "Biologisk tenkning har mistet de rommene i verden av syne som handler om mysteriene, om poesien, om det åpne." (s. 23)

Å være naiv
er dessuten ikke bare
hva rikelig
nøysomhet gir oss
Å være naiv
er å strekke seg
utover grensene for
vår viten
ERNST ORVIL

Barbro Raen Thomassen: Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011

tirsdag 13. september 2011

... ute etter et nummer...

For Barbro Raen Thomassen begynner fortellingen i boka hennes om våren. Skildringene hennes av fugler er slik at jeg må lese dem om og om igjen. Det er som om jeg får øye på dem på nytt ... dessuten deler hun kunnskap om fuglene og deres vilkår ~

"Morgenbladet slår fast i en juliutgave at "Fuglene leker også". I Morgenbladet kort tid tilbake forholdt det seg nemlig anderledes: Fuglene sang da kun av nødvendighet, for å finne seg en make, reprodusere seg og spre sine gener. Dét har fått biolog Markus Lindholm til å ta til motmæle. Han taler dermed sine reduksjonistiske orienterte kolleger midt imot og vil ha oss til å slutte å tro på disse såkalte ekspertene.
Lindholm mener at å redusere biosfærens emosjonelle rikdom til et spørsmål om genspredning, er like dumt som å tro at en gutt som synger om kjærlighet bare er ute etter et nummer. Selvfølgelig bruker fuglene sang funksjonelt og territorielt. Men fuglene har også en rekke andre sangformer som vi skjønner langt mindre av. Og vi skal ikke skjønne det. Det dreier seg om enslags kunst for kunstens skyld, også i fuglenes verden. Han siterer gjerne Carl Eduard Linsenmair som sier at "i fuglesangen er det som om livet leker med seg selv". Ligger det ikke i lekens vesen å sprenge seg ut av grensene for snevre nyttehensyn? Lindholm utdyper: "Lekens kjerne er jo nettopp det formålsløse. Og det er dét som tilfører fuglesangen dens poesi." (s. 22 - 23)

Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Barbro Raen Thomassen, Avenir forlag 2011


fredag 9. september 2011

Jeg kan ikke skape noe vesentlig uten å leve...

"Jeg kan ikke skape noe vesentlig uten å leve den tiden som trengs mellom og omkring verkene", skriver Barbro Raen Thomassen, etter å ha skildret de kunstneriske uttrykksformene som et isfjell.

Hun har sammen med mannen sin valgt å dyrke en betydelig del av familiens behov for grønnsaker, urter og bær.

"Å bo på landet som vi gjør, koster også mindre enn å bo i by. Om sommeren oppdager vi at det kan være mye lettere for oss enn for mange andre å glede oss over all slags vær. De fleste vil ha sol stadig. For oss kan regn være den virkelig store lykken når jorda er tørr og brønnen truer med å bli tom. Og ettersom vi vet hvor mye arbeid det er å dyrke fram jordens grøde, blir vi ikke opphisset over norske matvarepriser. Tvert imot, solidaritetsfølelsen får en helt naturlig hjelp til å utvikles. Gleden ved å tilberede mat av aldeles ferske og egenproduserte råvarer, garantert økologiske, er dessuten stor." (s. 12)

Slik skriver Barbro Raen Thomassen, med sitt poetiske språk, slik at jeg ser nye sammenhenger. Jeg liker så godt å lese tekstene hennes at jeg leser dem om og om igjen ~ og så bildene, illustrasjonene og til og med glimt inn i kladdeboka hennes... De livsnære prosessene hun skildrer... inspirerer meg...

Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,  av Barbro Raen Thomassen, Avenir Forlag 2011

torsdag 8. september 2011

Arbeidet som ligger bak er på mange måter usynlig...

"De senere år er jeg blitt klar over at jeg ikke skal være aktivt med i så mange forskjellige fora, men heller utdype og gå mer trofast inn i noen færre. At min primære oppgave i livet er å være visuell kunstner betyr ikke å stå i et atelier hver dag og produsere. Det er mange idéer og tanker som må prøves og sorteres før de kan gis et uttrykk. Som poet Eldrid Lunden sier det om lyrikken: "Det går mer tid til å leve den, enn å skrive den. De kunstneriske uttrykksformer er på mange måter som et isfjell. Arbeidet som ligger bak er på mange måter usynlig."

Slik skriver Barbro Raen Thomassen innledningsvis i boka som kom ut nå i sommer: Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Avenir Forlag 2011

Jeg gleder meg over å få innblikk i overveielser og beslutninger som hun har tatt i retning av å samle kreftene. Videre skaper det troverdighet å få del i et usynlig arbeid, som en ofte bare kan ane. De ordene hun bruker og ordene hun låner fra en annen forfatter for å beskrive prosessene, vekker forståelse og anerkjennelse for kunsten som skapes.

søndag 4. september 2011

"Hvor er møblene dine?"

Boka til Barbro Raen Thomassen begynner slik:

I Keltisk tradisjon fortelles det om engang St. Columba fikk besøk av en reisende i cellen sin på Iona. Den reisende så seg om i det sparsomme rommet og utbrøt: "Hvor er møblene dine?" St. Columba svarte: "Hvor er dine?" "Å, jeg kan ikke ha med meg møbler, jeg er jo på reise," sa den besøkende. "Det er jeg også," svarte St. Columba. (s. 11)

Fra boka:
Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE, av Barbro Raen Thomassen, Avenir forlag 2011

fredag 2. september 2011

Inn i september ~ med tekster fra boka til Barbro Raen Thomassen..

Barbro Raen Thomassen har allerede vært tilstede med lenke på bloggen min helt siden starten. Hjemmesidene hennes er nærende å gå inn i, så jeg anbefaler dem. Nå har hun gitt oss en bok, og jeg er på vei inn i den, så sakte jeg klarer for å tygge og smake, og få med meg næringen ...

"Som liljene på marken, Om å leve enklere", slik er bokas tittel, og jeg gir en smaksprøve i kveld:

"Den dypeste glede er ofte meget enkel. Så enkel at vi kan komme til å overse den. Den kan forløses i situasjoner og gjennom mennesker eller hendelser som vi slett ikke hadde tenkt eller regnet med. Den kan ligge der like framfor oss og vente. Vi skal få slippe å jakte på den. Da unnslipper den. Men den kommer gjerne til oss av seg selv, ganske ubedt - i det øyeblikk vi er klar til å ta imot." (s.56)
Barbro Raen Thomassen i boka Som liljene på marken, Om å leve enklere, Avenir forlag 2011

Bokas bakside har følgende vaskeseddel:

"Som liljene på marken. Om å leve enklere erkjenner det enkle som det største gode. Hva betyr det å leve enklere? Det finnes mange svar og ingen fasit. Jeg kan bare gjøre rede for egne erfaringer og eget liv. I det minste forsøke, så ærlig som mulig."

Barbro Raen Thomassen er visuell kunstner. Som liljene på marken er hennes første bok.