For Barbro Raen Thomassen begynner fortellingen i boka hennes om våren. Skildringene hennes av fugler er slik at jeg må lese dem om og om igjen. Det er som om jeg får øye på dem på nytt ... dessuten deler hun kunnskap om fuglene og deres vilkår ~
"Morgenbladet slår fast i en juliutgave at "Fuglene leker også". I Morgenbladet kort tid tilbake forholdt det seg nemlig anderledes: Fuglene sang da kun av nødvendighet, for å finne seg en make, reprodusere seg og spre sine gener. Dét har fått biolog Markus Lindholm til å ta til motmæle. Han taler dermed sine reduksjonistiske orienterte kolleger midt imot og vil ha oss til å slutte å tro på disse såkalte ekspertene.
Lindholm mener at å redusere biosfærens emosjonelle rikdom til et spørsmål om genspredning, er like dumt som å tro at en gutt som synger om kjærlighet bare er ute etter et nummer. Selvfølgelig bruker fuglene sang funksjonelt og territorielt. Men fuglene har også en rekke andre sangformer som vi skjønner langt mindre av. Og vi skal ikke skjønne det. Det dreier seg om enslags kunst for kunstens skyld, også i fuglenes verden. Han siterer gjerne Carl Eduard Linsenmair som sier at "i fuglesangen er det som om livet leker med seg selv". Ligger det ikke i lekens vesen å sprenge seg ut av grensene for snevre nyttehensyn? Lindholm utdyper: "Lekens kjerne er jo nettopp det formålsløse. Og det er dét som tilfører fuglesangen dens poesi." (s. 22 - 23)
Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Barbro Raen Thomassen, Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar