Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

fredag 9. september 2011

Jeg kan ikke skape noe vesentlig uten å leve...

"Jeg kan ikke skape noe vesentlig uten å leve den tiden som trengs mellom og omkring verkene", skriver Barbro Raen Thomassen, etter å ha skildret de kunstneriske uttrykksformene som et isfjell.

Hun har sammen med mannen sin valgt å dyrke en betydelig del av familiens behov for grønnsaker, urter og bær.

"Å bo på landet som vi gjør, koster også mindre enn å bo i by. Om sommeren oppdager vi at det kan være mye lettere for oss enn for mange andre å glede oss over all slags vær. De fleste vil ha sol stadig. For oss kan regn være den virkelig store lykken når jorda er tørr og brønnen truer med å bli tom. Og ettersom vi vet hvor mye arbeid det er å dyrke fram jordens grøde, blir vi ikke opphisset over norske matvarepriser. Tvert imot, solidaritetsfølelsen får en helt naturlig hjelp til å utvikles. Gleden ved å tilberede mat av aldeles ferske og egenproduserte råvarer, garantert økologiske, er dessuten stor." (s. 12)

Slik skriver Barbro Raen Thomassen, med sitt poetiske språk, slik at jeg ser nye sammenhenger. Jeg liker så godt å lese tekstene hennes at jeg leser dem om og om igjen ~ og så bildene, illustrasjonene og til og med glimt inn i kladdeboka hennes... De livsnære prosessene hun skildrer... inspirerer meg...

Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,  av Barbro Raen Thomassen, Avenir Forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar