Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

tirsdag 28. august 2012

Å synliggjøre det nesten usynlige

De tre første frø-objektene ble hogd ut i Pereslavl Zalessky, en liten by med gammel, lav trebebyggelse utenfor Moskva. Jeg deltok på et symposium arrangert av den russiske billedhoggerforeningen. Det ble starten på et mangeårig arbeid med å forstørre små frø og hogge dem i stein. Å synliggjøre det nesten usynlige. (s.113)

Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE av Barbro Raen Thomassen,
Avenir forlag 2011

onsdag 8. august 2012

Oppmerksomheten rettet mot det som er oversett, forkastet, ikke medregenet, nesten usynlig, nesten ubetydelig

Mediet kan være skulptur, installasjon, land art, tegning, foto, multimedia. Det kan være papir, betong, tre, jord, stein, gras, aske, støv, lys. Eller noe annet. Arbeidene blir til som selvstendige verk som leter etter sitt oppholdssted. Eller oppholdsstedet kan være gitt: et utstillingsrom, et kirkerom, en gårdsplass, en byggåker, en bunkers. Oppholdsstedet inviterer til samarbeid, til å bli inntatt, undersøkt. Verket oppstår i forståelse med stedet.
Under andre forhold: en øvelse i konsentrasjon, holde blikket, lytte inn, lete opp det som ikke umiddelbart lar seg finne, vente til det skjer. Oppmerksomheten rettet mot det som er oversett, forkastet, ikke medregnet, nesten usynlig, nesten ubetydelig. Finnes det betydelige og vakre nettopp her? "Skjønnheten og de ydmykede" er Albert Camus sitt ordpar; han "vil være trofast mot dem begge".
Hvilken verdi har et lite grasfrø? Hvilken verdi har et funksjonshemmet barn uten bevegelighet og uten språk? "Kunsten er et sår som blir lys," sa George Braque. Det er et under hver gang det skjer.
(s. 112)

Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,  av Barbro Raen Thomassen,
Avenir forlag 2011

torsdag 2. august 2012

Da Birkenes kirke i Aust-Agder feiret sitt 150-årsjubileum

Da Birkenes kirke i Aust-Agder feiret sitt 150 - årsjubileum, fikk jeg anledning til å arbeide med plantemotiver i glasset på to av korvinduene. I Birkenes kirke er madonnaliljen malt på altertavla; den vokser i gravåpningen på oppstandelsesmotivet. Ifølge en legende var denne liljen opprinnelig rød der den vokste i paradisets hage. Den røde liljen vokste opp der tårene til Eva falt ned og vætet jorden. For Eva gråt, og angret at hun hadde plukket av den forbudne frukten. En dag kom Guds trøstende engel til henne og lovet at hele menneskehetens synder skulle bli sonet, og da ville den røde liljen bli ren og hvit som snø. Det skjedde påskemorgen.
Den ene av korvinduene fikk en gjentakelse av altertavlas madonnalilje. Det andre vinduet fikk en bjørkekvist. For en plante jeg syntes måtte være med i Birkenes er bjørka. Undersøkelser ble derfor gjort om det kunne finnes legendestoff knyttet til bjørk. Jeg skrev til Eiliv Grue på Røros, forfatteren av Jomfru Mariablomar. Eit knippe legendar. Dessverre fantes det ingen ting, men forfatteren tente på spørsmålet. Etter en god skitur over Rørosvidda, gikk han hjem og skrev like godt en fortelling for anledningen - og forærte den til Birkenes kirke. (s. 109)

Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, av Barbro Raen Thomassen,
Avenir forlag 2011