Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

onsdag 8. august 2012

Oppmerksomheten rettet mot det som er oversett, forkastet, ikke medregenet, nesten usynlig, nesten ubetydelig

Mediet kan være skulptur, installasjon, land art, tegning, foto, multimedia. Det kan være papir, betong, tre, jord, stein, gras, aske, støv, lys. Eller noe annet. Arbeidene blir til som selvstendige verk som leter etter sitt oppholdssted. Eller oppholdsstedet kan være gitt: et utstillingsrom, et kirkerom, en gårdsplass, en byggåker, en bunkers. Oppholdsstedet inviterer til samarbeid, til å bli inntatt, undersøkt. Verket oppstår i forståelse med stedet.
Under andre forhold: en øvelse i konsentrasjon, holde blikket, lytte inn, lete opp det som ikke umiddelbart lar seg finne, vente til det skjer. Oppmerksomheten rettet mot det som er oversett, forkastet, ikke medregnet, nesten usynlig, nesten ubetydelig. Finnes det betydelige og vakre nettopp her? "Skjønnheten og de ydmykede" er Albert Camus sitt ordpar; han "vil være trofast mot dem begge".
Hvilken verdi har et lite grasfrø? Hvilken verdi har et funksjonshemmet barn uten bevegelighet og uten språk? "Kunsten er et sår som blir lys," sa George Braque. Det er et under hver gang det skjer.
(s. 112)

Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,  av Barbro Raen Thomassen,
Avenir forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar