Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 30. mai 2011

...lik ett barn, som vill överraska....

Det siste diktet i denne måneden vil jeg forære deg, Liv som kjenner barnet ~ med dette siste innlegget i mai, fra Karin Boye:

Morgon

När morgonens sol genom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vill överraska
tidigt, tidigt en festlig dag -
då sträcker jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundande dag -
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra,
väntande livet är du!

Karin Boye i samlingen MOLN 1922, samlet i Till dig Karin Boye, BOKKLUBBENS LYRIKKVENNER, Den norske Bokklubben A/S 1984

mandag 23. mai 2011

Det lyser djupt där inne

Diktene til Karin Boye forstyrrer meg ~ de gir meg ikke den følelsen av gjenklang og et ja, som iblant vokser fram i møte med dikt ~ jeg erfarer at diktene møter en uro et sted inni meg ~ en uro som den at vår innside ikke noen gang er synlig for menneskene vi møter ~ og at våre forsøk på å dele, bare er brokker og biter av det vi ville ha gitt del i ~ at det beste brenner vi inne med?

Det bästa

Det bästa som vi äga,
det kan man inte giva,
det kan man inte säga
och inte heller skriva.

Det bästa i ditt sinne
kan intet förorena.
Det lyser djupt där inne
för dig och Gud allena.

Det är vår rikdoms råga
att ingen ann kan nå det.
Det är vårt armods plåga
att ingen ann kan få det.

Fra diktsamlingen MOLN (1922), i samlingen TILL DIG, Karin Boye, Bokklubbens Lyrikkvenner, Den Norske Bokklubben A/S 1984

torsdag 19. mai 2011

Det bara skakar mig att de är dina

Hur kan jag säga...

Hur kan jag säga om din röst är vacker.
Jag vet ju bara, att den genomtränger mig
och kommer mig att darra som ett löv
och trasar sönder mig och spränger mig.

Vad vet jag om din hud och dina lemmar.
Det bara skakar mig att de är dina,
så att för mig finns ingen sömn och vila,
tills de är mina.

Fra diktsamlingen De sju dödssyndarna och andra efterlämnade dikter (1941) i samlingen
Till dig, av Karin Boye, Den Norske Bokklubben A/S 1984

fredag 13. mai 2011

....en dag av törst....

Våren 1983 var det et dikt som satte meg i bevegelse, og det var ett av Karin Boyes dikt.
Jeg skrev det ned i boka hvor jeg samlet på det som berørte meg slik at jeg ville ha det med meg videre.
Et år etterpå, 23. april 1984, har jeg kommentert diktet: "Det stemmer".

I rörelse

Den mätta dagen är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlang rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Diktet er hentet fra samlingen Härdarna (1927) av Karin Boye, og fins i samlingen Till dig, Karin Boye, Dikt i utvalg ved Sven Lindner, BOKKLUBBENS  LYRIKKVENNER, Den Norske Bokklubben A/S 1984

søndag 8. mai 2011

Lenke til en side fylt av Karin Boye

Anbefaler denne koblingen som har rettighetene til Karin Boye.
Her fins verkene hennes, både poesi, håndskrifter, akvareller, romaner og mere.

http://www.karinboye.se/

lørdag 7. mai 2011

Jag har sett de torra fröna gro till slut

Jag vill möta...

Rustad, rak och pansarsluten
gick jag fram -
men av skräck var brynjan gjuten
och av skam.

Jag vill kasta mina vapen,
svärd och sköld.
All den hårda fiendskapen
var min köld.

Jag har sett de torra fröna
gro till slut.
Jag har sett det ljusa gröna
vecklas ut.

Mäktigt är det späda livet
mer än järn,
fram ur jordens hjärta drivet
utan värn.

Våren gryr i vinterns trakter,
där jag frös.
Jag vill möta livets makter
vapenlös.

Karin Boye, i diktsamlingen HÄRDARNA (1927),
i samlingen Till dig, dikt i utvalg ved Sven Lindner, BOKKLUBBENS LYRIKKVENNER,
Den Norske Bokklubben 1984

fredag 6. mai 2011

Karin Boye funnen død
Mai 1941

Var det da ikkje ei einaste hand
som rette seg ut etter di
den gang da grunnen under din fot
for alvor tok til å gli - ?
No står vi her tomhendte alle ihop
og ser mot ei attlåst dør.
Vi skulle ha bydd deg all varme vi eig.
Vi skulle ha gjort det litt før.

Den einsame gjekk frå si einsemd til slutt.
Den frosne har frose i hel.
Var der da ikkje på jorda ein
som kunne ha stått di sjel
så nær at han vàrde deg med sin eld
mot kulden? - Din død gir svar.
Du sto nok og såg deg ikring før du gjekk,
men eld vart du ingen stad vàr.

Så mange blir drivne i døden no
som berre mot livet trår.
Men du var ein døds-friviljug.
Du bøygde deg, trøytt og sår,
mot døden og bad at du måtte bli løyst,
og no har han gjort som du bad.
Eit "takk" var vel siste òm av di røyst
da varsamt han bar deg av stad.

Vi veit det: vi skal ikkje sørgje
for di skuld. Du sjølv har vàlt.
Det er berre det: no når du er sløkt
sansar òg vi kor kaldt
det kjennest ikring oss. Det var just deg
vi ville hatt med oss i kveld,
og frysande, einsame søker vi inn
mot det du har skapt av eld.

Halldis Moren Vesaas  i diktsamlinga Treet (1947) i
Dikt i samling, Halldis Moren Vesaas, Aschehoug Lyrikk 2008

torsdag 5. mai 2011

Vad är det för nytt, som tär och spränger?

Jeg vender om bladet og skriver mai 2011.

Med meg inn i denne måneden tar jeg Karin Boye, en av de første lyrikerne som traff meg hjemme da jeg i tjueårene begynte å spørre de spørsmålene det ikke fins enkle svar på. Det var kollega og venninne Anna Lise som først delte diktet med meg, tror jeg ~ og jeg var overveldet over å bli møtt i et annet menneskes språk. Det var aprilbrytning i livet mitt.

Jeg hadde erfart noe av den smerten livet byr på, når livet ikke blir som vi har tenkt oss ~ og noe åpnet seg fra en annen kant ~

Karin Boye (1900 - 1941) svensk lyriker kjent som markant modernist. Skrev også essays, romaner og skuespill og var en anerkjent litteraturkritiker og oversetter. Blant hennes mest kjente dikt er "Ja visst gör det ont" og "I rörelse". Som flere i sin samtid formidlet hun psykoanalytiske perspektiver og trorn på menneskets modning og frigjøring gjennom avdekkingen av det ubevisste. I  1920-årene aktivt medlem av den venstreorienterte litterære bevegelsen Clartè, men brøt ut av bevegelsen etter en reise til Sovjetunionen i 1930. Hun beholdt sitt samfunnsengasjement og engasjerte seg for kvinners rettigheter. I 1931 dannet hun sammen med kolleger tidskriftet Spektrum.
I 1940 utgav Karin Boye framtidsromanen Kallocain, rystet over utviklingen av nasjonalsosialismen som hun hadde vært vitne til under flere opphold i berlin i løpet av 30-årene. Hun avsluttet livet for egen hånd bare 41 år gammel. ( Fra Vårt Land, 5. mai 2011, ved Arne Guttormsen)

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit som skapar världen.

Karin Boye i diktsamlingen För trädets skull (1935), i samlingen Till dig, dikt i utvalg ved Sven Lindner, BOKKLUBBENS LYRIKKVENNER  1984
Jeg vil komme tilbake med diktet Halldis Moren Vesaas skrev da Karin Boye ble funnet død i mai 1941.