Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

tirsdag 28. februar 2012

nyter lagret varme fra steinen lenge etter at sola er gått ned

Forøvrig byr hagen på førsteklasses sukkererter, blomkål, flere sorter salat og reddik: lange hvite reddiker, rosa runde, violette runde, avlange røde med hvit rand nederst, røde uten rand og røde med rosa kjøtt. Tomatplantene ser ut til å klare seg på friland. De står lunt plantet oppetter fjellet, nyter lagret varme fra steinen lenge etter at sola er gått ned, og blomstrer. De nederste blomsterklasene er i ferd med å forvandles til grønne, små frukter. Stangbønnene slynger sine utløpere i oppadgående spiraler, alltid mot høyre. Utløperne strever gjerne litt med å få tak i begynnelsen. Men løsner de og du forsøker å hjelpe dem, og i uomtenksomhet eller villfarelse ordner dem mot venstre, nekter de og legger seg ned. De vil bare mot høyre, og du må gi dem viljen sin jo før jo heller. Jordbærsengene bugner av bær som er like ved å rødme. Innimellom grønnsakene stikker valmuer hodene sine fram, sammen med liljer, roser, marikåpe, mariatistel, agurkurt, kryddertagetes, kamille, calendula, solsikker, sølvkrans, blomkarse, nattfiol. Utfordringen nå er tørke. Jorden tørster. Vi har stadig vann i brønnen, men ikke ubegrenset. (s. 92)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken - om å leve enklere, Avenir forlag 2011

syv-åtte poteter av anstendig størrelse under hvert ris

Hvordan går det så med vår lille lokale kjøkkenhage på Røynås? De første potetene, av sorten Juni, er tatt opp. Juni har et vakkert, rosafarget skall før koking. Vi fant syv-åtte poteter av anstendig størrelse under hvert ris, og mange små. Nyopptatte, nykokte poteter med kviteseidsmør, hva mer kan en ønske seg? Skjønt har en også nystekt makrell fylt med løpstikke, persille, spansk kjørvel eller dill, og lettkokt sommerkål - også den fra egen hage - har en et herremåltid! (s.92)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken - om å leve enklere, Avenir forlag 2011

lørdag 18. februar 2012

Det er ingen hobby å spise

Å ta vare på jorda er menneskets eldste oppdrag og ansvar. Det er et ansvar vi har forvaltet dårlig. Å hegne om det som er igjen, og å reparere det som lar seg reparere, er vårt eneste håp. Wendell Berry, som er en tenker av stort format, skriver faktisk at han ikke vet om noen bedre form for personlig engasjement når det gjelder helbredelse av kloden, enn å dyrke en hage. Den som dyrker en hage, så sant det gjøres økologisk, forbedrer et lite stykke av verden. Den som dyrker, produserer noe å spise som gjør ham eller henne uavhengig av komersiell matindustri, samtidig som en forstørrer matens betydning og øker gleden ved å spise den. Maten han eller hun dyrker vil være friskere, mer næringsrik, mindre forurenset av giftstoffer, fri for konserveringsmidler og kunstig tilsetningsfarge. Den som dyrker sin mat selv, reduserer over tid store søppelmengder i form av innpakningspapir, plastposer, hermetikkbokser og liknende, mens alt organisk restavfall komposteres, går tilbake til jorden og fornyer den. Den som dyrker sin mat selv, kan innskrenke sine butikkbesøk og dermed redusere bilbruk eller annen transport. Den som dyrker sin mat selv, holder seg i god form gjennom naturlig fysisk arbeid.

Det er faktisk ikke store jordlappen som skal til for å dekke et helt års grønnsakbehov for en familie på fire. Fjorten ganger atten meter eller deromkring, har vist seg å holde. Tro forresten ikke at du må bo på landet for å dyrke grønnsaker. Tidlige tiders bylandsbruk, der en i krigs- og nødsår dyrket poteter og grønnsaker i bakgårder, blomsterbed og verandakasser, er ved å få en renessanse. I København er et "Urban Farming manifest" formulert. Manifestet er et ledd i København kommunes visjon om å være Verdens Miljømetropol og bli CO2-nøytral innen 2025. Der skal blant annet lages skolehager og demonstrasjonsprosjekter. Der skal anlegges hager på takene, i byrom, parker og på flytende øyer langs havna, overalt der det er mulig.
Slik det er primært og grunnleggende nødvendig å spise, er det en primær og grunnleggende handling å dyrke sin mat. Det ville være absurd å kalle det en hobby, selv om omfanget av dyrkningen bare skulle dekke deler av behovet. Det er ingen hobby å spise.
Etter denne tankegang er arbeidet med å dyrke jord meningsfylt og godt i seg selv. Arbeidet er ikke et nødvendig onde som utføres bare for overlevelsens skyld, mens det gode liv finner sted utenom, i ferie og fritid - hva nå dét måtte være. Livet kan bare være godt når menneskets arbeid også er godt. (s.86 - 87)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken - OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

mandag 13. februar 2012

tomater for eksempel

Vil en sikre best mulig næringsinnhold i grønnsakene som spises er det derfor fornuftig å dyrke dem selv. Ikke bare på grunn av det faktum at næringsinnholdet øker ved økologiske dyrkingsmetoder. Det viser seg at innholdet av vesentlige stoffer i enkelte planter, tomater for eksempel,er desidert høyest umiddelbart etter innhøstningen og forringes betydelig ved lang transport og lagring. (s. 86)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

søndag 12. februar 2012

...høyest økonomisk lønnsomhet og avkastning - på bekostning av..

Undersøkelser viser at grønnsaker som er dyrket økologisk har høyere innhold av mineraler, vitaminer, antioksidanter og andre helsefremmende stoffer enn grønnsaker som er dyrket på konvensjonelt vis. Forskning fra Storbritannia og USA fra 1930 og fram til i dag rapporterer en gradvis nedgang i næringsinnholdet tilsvarende minst 10 - 25 prosent. En amerikansk undersøkelse viste hele 50 prosent lavere seleninnhold i moderne kornsorter sammenliknet med de gamle. Målinger av antioksidanter har vist gjennomsnittlig 30 prosent nedgang. I enkelte matvarer har tapet av mengden enkeltmineraler som magnesium, vært målt til 70 - 80 prosent. Derfor er magnesiummangel en av de mest utbredte næringsmangelene i befolkningen.
Det er lege Rolf Luneng som trekker fram disse undersøkelsene. Han påpeker i en artikkel i Folkevett hvordan de siste 60 års matvareproduksjon, ved hjelp av kjemiske dyrkningsmetoder, har handlet om å oppnå størst mulige avlinger, de største og tyngste grønnsakene og høyest økonomisk lønnsomhet og avkastning - på bekostning av produktenes næringsinnhold. Han går så langt som å si at det betydelige tapet av næringsinnhold og næringsmengde i dagens matvarer har ført til en "stille epidemi" av mangeltilstander og helseplager i befolkningen. Denne epidemien kan man innen moderne medisin verken oppdage eller behandle, fordi plagene ikke lar seg behandle med medikamenter, men bare med riktig ernæringsmedisin, sier han. (s. 84 - 85)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

mandag 6. februar 2012

ikke for gode til å utføre kroppsarbeid

For å vende tilbake til Wendell Berry: "Vi arbeider godt når vi er venner med planter, dyr, materiell, og med mennesker vi arbeider sammen med. Slikt samarbeid forener og helbreder. Det bringer oss hjem fra stolthet og fra fortvilelse og plasserer oss der vi som mennesker hører til. Det definerer oss som det vi er: ikke for gode til å utføre kroppsarbeid, men for gode til å utføre noe arbeid dårlig eller uten glede, selvtilstrekkelig eller alene." (s.84)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

søndag 5. februar 2012

..tidligere professor ved universitetet i New York og i Kentucky, nå bonde..

Kroppsarbeid har lav status i forbrukersamfunnet. Wendell Berry, tenker og forfatter av en rekke bøker, aktivist, tidligere professor ved universitetet i New York og i Kentucky, nå bonde, sier i et av sine essay: "Det er vel etablert iblant oss at man kan holde hodet høyt i høflig selskap med en offentlig løgn på leppene eller andre menneskers penger i lommene eller uskyldig blod på hendene, men ikke med oppvaskvann på de samme hendene eller med jord på skoene." Det har oppstått en idé om at arbeid, og spesielt kroppsarbeid, er noe som bør unngås eller reduseres i størst mulig grad. Ved å la maskiner, eller andre mennesker, gjøre de skitneste jobbene, har vi degradert arbeidet, samtidig som vi har degradert dem som utfører det.
Leo Tolstoj tok omkring forrige århundreskifte av seg sine aristokratiske klær, kledde seg i en fattig bondekappe og begynte å arbeide på markene. Slik utformet han, ikke bare i teorien, men i praksis, sin filosofi om brødarbeid, som siden ble så viktig for Mahatma Gandhi. Filosofien går ut på at alle som er i stand til det, selv bør delta i det fysiske arbeidet som trengs for å produsere livets basale nødvendigheter som mat og klær. Ved å praktisere brødarbeid unngås den undertrykkelse som oppstår når noen lever på andres slit. Slik unngås klasseskillet mellom arbeidere og andre, fordi alle blir arbeidere. Slik holdes materielt begjær i sjakk istedenfor å vokse, noe det gjerne har tendenser til straks noen blir andres tjenere. Brødarbeid er nøkkelen til en ikkevoldelig økonomi, det vil si en økonomi som verken utnytter eller forbruker andre mennesker eller naturen. Gandhi underkjente ikke intellektuelt arbeid, han var selv en intellektuell, men han mente at ethvert menneske, uansett stilling og yrke, måtte bidra fysisk til eget underhold. (s. 82 - 83)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011