..tidligere professor ved universitetet i New York og i Kentucky, nå bonde..

Kroppsarbeid har lav status i forbrukersamfunnet. Wendell Berry, tenker og forfatter av en rekke bøker, aktivist, tidligere professor ved universitetet i New York og i Kentucky, nå bonde, sier i et av sine essay: "Det er vel etablert iblant oss at man kan holde hodet høyt i høflig selskap med en offentlig løgn på leppene eller andre menneskers penger i lommene eller uskyldig blod på hendene, men ikke med oppvaskvann på de samme hendene eller med jord på skoene." Det har oppstått en idé om at arbeid, og spesielt kroppsarbeid, er noe som bør unngås eller reduseres i størst mulig grad. Ved å la maskiner, eller andre mennesker, gjøre de skitneste jobbene, har vi degradert arbeidet, samtidig som vi har degradert dem som utfører det.
Leo Tolstoj tok omkring forrige århundreskifte av seg sine aristokratiske klær, kledde seg i en fattig bondekappe og begynte å arbeide på markene. Slik utformet han, ikke bare i teorien, men i praksis, sin filosofi om brødarbeid, som siden ble så viktig for Mahatma Gandhi. Filosofien går ut på at alle som er i stand til det, selv bør delta i det fysiske arbeidet som trengs for å produsere livets basale nødvendigheter som mat og klær. Ved å praktisere brødarbeid unngås den undertrykkelse som oppstår når noen lever på andres slit. Slik unngås klasseskillet mellom arbeidere og andre, fordi alle blir arbeidere. Slik holdes materielt begjær i sjakk istedenfor å vokse, noe det gjerne har tendenser til straks noen blir andres tjenere. Brødarbeid er nøkkelen til en ikkevoldelig økonomi, det vil si en økonomi som verken utnytter eller forbruker andre mennesker eller naturen. Gandhi underkjente ikke intellektuelt arbeid, han var selv en intellektuell, men han mente at ethvert menneske, uansett stilling og yrke, måtte bidra fysisk til eget underhold. (s. 82 - 83)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011