årets første sprøde, saftige stilker rabarbra

Det er vanligvis bare søndager, eller når vi har gjester, at det serveres dessert her i huset. Skjønt ingen regel uten unntak. Idag er det søndag, og vi har høstet inn årets første sprøde, saftige stilker rabarbra, plantet i fjor. Sammen med dem en kvast spansk kjørvel fra urtebedet. Det faktum at rabarbra og spansk kjørvel holder følge med hverandre og stikker hodene sine opp av jorden samtidig hver vår, er meget passende. For kjørvelens anelse av lakrissmak nøytraliserer syrligheten i rabarbraen og minker behovet for sukker. En klype salt og et stykke kanel har liknende virkning. Jeg benytter meg av alle knep. Rabarbragrøten smaker vidunderlig! Serveres gjerne med fløte eller en klatt iskrem. Denne godsaken bør ikke nytes altfor ofte første året; røttene må få tid til å vokse seg store først. Dessuten inneholder rabarbraen oxalsyre, som en ikke bør innta for mye av.
Rabarbraen vokser vilt i Mongolia. Det er en hardfør plante som trives best i svalt klima. Men den liker sol, og den skal ha mye god kompost og gjødsel for å yte tilfredsstillende. Den plantes i et uforstyrret hjørne av hagen. I Europa ble den benyttet som legeplante på 1500-tallet. Minst 50 ulike sorter av rabarbra er kjent. Den engelske sorten Glaskin´s har lavere innhold av oxalsyre enn de fleste andre sorter og kan høstes lenge. Men innhøsting tidlig vår og forsommer er vanligvis å anbefale. (s. 82)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir Forlag 2011