nyter lagret varme fra steinen lenge etter at sola er gått ned

Forøvrig byr hagen på førsteklasses sukkererter, blomkål, flere sorter salat og reddik: lange hvite reddiker, rosa runde, violette runde, avlange røde med hvit rand nederst, røde uten rand og røde med rosa kjøtt. Tomatplantene ser ut til å klare seg på friland. De står lunt plantet oppetter fjellet, nyter lagret varme fra steinen lenge etter at sola er gått ned, og blomstrer. De nederste blomsterklasene er i ferd med å forvandles til grønne, små frukter. Stangbønnene slynger sine utløpere i oppadgående spiraler, alltid mot høyre. Utløperne strever gjerne litt med å få tak i begynnelsen. Men løsner de og du forsøker å hjelpe dem, og i uomtenksomhet eller villfarelse ordner dem mot venstre, nekter de og legger seg ned. De vil bare mot høyre, og du må gi dem viljen sin jo før jo heller. Jordbærsengene bugner av bær som er like ved å rødme. Innimellom grønnsakene stikker valmuer hodene sine fram, sammen med liljer, roser, marikåpe, mariatistel, agurkurt, kryddertagetes, kamille, calendula, solsikker, sølvkrans, blomkarse, nattfiol. Utfordringen nå er tørke. Jorden tørster. Vi har stadig vann i brønnen, men ikke ubegrenset. (s. 92)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken - om å leve enklere, Avenir forlag 2011