"Men er det ikke vi mennesker som leser poesi inn i fuglesangen? spør intervjueren. Og forfekter ikke biologien her et litt naivt og ønsketenkt natursyn? Til det svarer biologen at naivismen må man ta godt vare på! "Som forsker er jeg en del av en kultur som er ganske så skarpsindig. Men vi trenger både naivismen og skarpsinnet." Lindholm konkluderer med følgende observasjon og anerkjennelse: "I Betlehem møttes to vidt forskjellige sinnelag: hyrdene, de mest naive, og de vise menn, de mest kunnskapsrike. Skal vi snakke om alvorlige ting, må vi ha med oss begge disse sidene: skarpsinnet for analysen, og naiviteten for skjønnheten." Ser man det.
Kan biologi og humaniora noen gang møtes? undres intervjueren til slutt. Realister synes gjerne humanister er dumme som ikke kan noe om kvantefysikk eller evolusjonsbiologi. Markus Lindholm vil heller si det omvendt: "Biologisk tenkning har mistet de rommene i verden av syne som handler om mysteriene, om poesien, om det åpne." (s. 23)
Å være naiv
er dessuten ikke bare
hva rikelig
nøysomhet gir oss
Å være naiv
er å strekke seg
utover grensene for
vår viten
ERNST ORVIL
Barbro Raen Thomassen: Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar