lærte å kjenne lukten av jord

Kapittelet jeg siterte fra da jeg skrev i desember, om hvem som tjener på transport av matvarer her på kloden, har følgende sitat, inledningsvis: "Guds hjerte er grønt", Hildegard av Bingen.
Vi er i januar, sola har snudd, lyset tar tak, og jeg slipper ikke taket i boka til Barbro Raen Thomassen ~ ennå. Foruten teksten jeg gjengir deler av, er boka full av illustrasjoner, alt fra frøkatalogen hun bruker, frøobjekt hun har hogget i stein og flere av hennes kunstprosjekt, sammen med bilder av grøden som vokser av frøene hun sår i sin egen kjøkkenhage.

Min pappa var nummer åtte av ni søsken. Det ble derfor ikke han som overtok barndomsgården Raen. Jeg tror aldri drømmen om å bli bonde slapp ham. Istedet ble det akademisk utdannelse ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København. Det meste av sitt yrkesaktive liv arbeidet han som lektor på Vest-Agder landbruksskole i Søgne. Der vokste jeg opp, med bøtte og spade og store drivhus. Fra jeg var elleve år gammel hadde jeg sommerjobb med å luke gulrøtter, bønner, purre, mais, løk. Jeg krøp på knærne i åkeren, flere kilometer hver sommer, og lærte å kjenne lukten av jord.

Når jeg skal bestille frø og planlegge sesongens kjøkkenhage på Røynås, forbindes fortid og nåtid. Frøkatalogen med årets sortiment av grønnsaker og urter fra Runåbergs Fröer kom i går. Like stor spenning og forventning hver vår å bla i den, studere nye sorter av morot, palsternacka, störböner, sockerärt, vallört, smultron og mye annet fra dette svenske firmaet som både dyrker og selger økologiske frø. Liker de svenske betegnelsene, merker jeg. Det er en anelse mer klang i morot og palsternacka enn i gulrot og pastinak. Frøene selges i uanseelige små brune papirposer med sort tekst, ingen forførende fargebilder. Det siste gjelder også frøkatalogen, som istedet inneholder informative og interessante, små fortellinger om opphav og historie, råd og tips om jordsmonn, om såing og innhøsting. Innimellom vakre sort-hvitt strektegninger. Det var i Runåbergs Frøkatalog jeg fant frøtegningene som ledet meg til mitt nå mangeårige arbeid med å hogge frøobjekter i stein. (s.69 - 72)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011