Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 21. november 2011

ventet på å bli avdekket

"Glæden findes et andet sted," heter det på dansk. Utsagnet slår fast at gleden finnes, det skal det ikke være tvil om. Men når den finnes et annet sted, betyr det at den ikke finnes der vi er? Må vi til Italia, Australia, Mallorca eller Provence for å finne den? Eller på den andre siden av gjerdet? Neppe. Men hvor er gleden? Hvor finnes den? Hvordan ser den ut? Søren Kierkegaard sier at den som søker lykken ikke vil finne den. Eller for å være presis: "Hvis Lykken blir et mål i seg selv, opphører den å være lykke." Å søke lykke og glede som sådan er altså et feilspor.
Kierkegaards eksistensfilosofi ligger tett opptil det tankegods som utgjorde bakgrunnen for psykiateren Victor Frankls terapeutiske metoder. "Lykken er et biprodukt i et liv som leves i mening," hevdet han. Mening settes altså først. "Alt for lenge har vi drømt en drøm, som vi nå er i ferd med å våkne fra: drømmen om at hvis vi bare forbedrer folks sosioøkonomiske situasjon, vil alt bli bra og folk vil bli lykkelige. Men sannheten er at mens kampen for overlevelse har avtatt, så er heller dagens spørsmål: Overleve, for hvilken grunn?" Selv var han jøde og overlevde såvidt Auschwitz. Han mistet sin kone, sin far, mor og bror. Et manus han skrev på, ble destruert av en tysk fangevokter. Likefullt holdt han fram at livet er meningsfylt under alle omstendigheter og at det er menneskets plikt å finne hva som gir livet mening. Frankl kunne ikke påpeke overfor sine pasienter hvilken mening, men at en mening fantes, og at denne mening lå bevart i livet selv og ventet på å bli avdekket. Han hevdet at bare det mennesket som er i stand til å se for seg en meningsfylt oppgave, vil være i stand til å overleve det verste. Den som legger for stor vekt på spesielle sider ved livet, som nytelse eller høy levestandard, risikerer å bli dypt fortvilet. Livet er meningsfylt slik det er. Mennesket må forholde seg til livet slik det faktisk framstår. Det er ikke omstendighetene som er avgjørende for meningsfylde, men om mennesket gir etter for eller trosser omstendighetene. Mennesket kan fratas alt - unntatt friheten til å velge hvordan forholde seg til enhver situasjon. Her. Nå. (s. 54 - 55)


Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar