På bakgrunn av innlegget fra Eilef, legger jeg inn diktet til Hans Børli.
Kan hende at kvardagen kan finne oss heime....
HVERDAGEN
Vent til stengetid i verden. Vent
til de blinker med lyset
i alle larmende vertshus og
portieren bukker de siste
prominente gjester ut.
Da
hekter hverdagen av seg
det skjoldete forkleet
og lukker seg stille ut tjenerinngangen.
Går ut på de stilnende veiene
under de fykende stjernene
for å finne deg heime.
Og plutselig
skinner et lys, plutselig
ser du
alt du ikke så -
Gråheten viker for en glans
av gammel heraldikk:
Hverdagen er en fyrste i eksil,
en kjøkkenhåndtlanger av kongelig byrd.
Hans Børli
i diktsamlingen - dikt i utvalg -
JEG VIL MALE MED OKER, SOT OG BLOD
fra 1988 Bokklubbens lyrikkvenner
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar