HVA ER DET med DETTE LIVET....
Livet er først og fremst uventet.
Forestillingene vi bygger opp om hva livet er eller skal være - hvor kommer det fra?
Bildene eller forventningene vi skaper, er feildimensjonert.
Livet er først og fremst uventet.
Forestillingene vi bygger opp om hva livet er eller skal være - hvor kommer det fra?
Bildene eller forventningene vi skaper, er feildimensjonert.
Livets vilkår, er å være ubeskyttet mot smerte, vansker og død.
Livet er skjørt.
Men ikke uten mysterium.
Fylt av gåter, gleder og glimt av himmel - i mørke netter.
Fylt av gåter, gleder og glimt av himmel - i mørke netter.
PAAL - HELGE HAUGEN, lyriker fra sørlandet skriver i ett av sine dikt:
(Elementær geografi)
Eg kjenner ingen beinvegar
Vegar er krokete, attgrodde
brått islagde, med svake kantar
Dei fleste står ikkje på kartet.Fra diktsamlinga
DET OVERVINTRA LYSET
Livet er anderledes!
Vi har først og fremst ikke kontroll på det.
En gåte som vokser med årene:
Det kom til oss, livet - vi valgte oss ikke inn i det.
Siden har vi oppdaget at vi kan påvirke livet, litt.Men kontroll, nei!
"När livet inte blir som vi har tänkt oss," skriver Ylva Eggehorn i én av sine tekster, "vad gör vi med vår bitterhet och skam."
KOLBEIN FALKEID, skriver i ett dikt:
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet våret og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slipp
å sitte fast i tunnellen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Med ønske om en helg som har dørene åpne mot det som kan komme til oss, fra uventet hold....
og som et hvileskjær på skøyter, kan et dikt komme til nytte:
MINNENE
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets tusen drepende tonn
i å styrte utfor.
Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet våret og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slipp
å sitte fast i tunnellen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Med ønske om en helg som har dørene åpne mot det som kan komme til oss, fra uventet hold....
og som et hvileskjær på skøyter, kan et dikt komme til nytte:
MINNENE
Ta det med deg!
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.
Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets tusen drepende tonn
i å styrte utfor.
HANS BØRLI
Hilsen
Else Jorunn
Hilsen
Else Jorunn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar