Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 30. oktober 2010

...når du ikke lenger jager....

Lykka

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.

Hans Børli i diktsamlingen Når kvelden står rød over Hesteknatten,
Oslo 1979

At lykka blir tillitsfull, er en forunderlig tanke...
Å gi slipp på jakta, kan være fredlig,
men hva betyr det at Lykka blir tam?
Å temme dyr, har å gjøre med å gi dyra grunn til å vise tillit...
Er Lykka et subjekt som nærmer seg meg og deg og
vurderer om vi er tilliten verdig...
Og hva er det Lykka vil oss, der den nærmer seg leirplassen vår?
Leter den etter noen som er tilstede til å ta imot...eller heime hos seg selv?
Ja, jeg tillater meg å spørre - med ønske om ei helg ved leirplassen med åpent hjerte : )
Natta, Ej

4 kommentarer:

  1. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  2. Hva skjedde med innlegget ditt....?
    Jeg ble nysgjerrig.. Ej

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Jeg vet ikke hva som skjedde den dagen. men jeg fikk ikke lagret kommentaren jeg hadde skrevet. Tror nok feilen skyldes menneskelig svikt. Er ganske ny ift dette med blogging. Senere gikk jeg inn på et annet dikt og skrev det jeg ville si til deg :)

    SvarSlett