Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

torsdag 18. november 2010

...kjem du sjølv i myrkret ein gong....

Du som er ung

Du som er ung vil ikkje skyna meg
når eg talar um myrker og kvide.
Din dag er so klår,
og din vilje heil.

Me med vår kvide kan ikkje lata vera
å leika med henne,
lik ein som spelar på brjosknase.
For det er meini som gjer
at me er noko.

Og kjem du sjølv i myrkret ein gong,
skal du óg lita på draumen,
at han leider deg,
som eit barn den blinde.

Olav H Hauge i samlinga Under bergfallet (1951)

Må innrømme at bildet med brjosknase, ikke er åpenbart ~ men etter drøfting i familien, tror jeg ordet brjosknase kan bety brusk-nase. Ikke alle utvikler ben i nesa og barn har brusk i nasen inntil det utvikler seg ben i nesa. Brusknase kan kanskje være eksempel på en svakhet ~ vi kan tøyse med ~

Det som rører meg i diktet, er sammenhengen han peker på mellom mellom mørket og drømmen.
Å lene seg til en drøm i nattemørket, kan berge oss. En drøm er en spire, skrev Anna Lise til meg i 1984, da vi skilte lag etter å ha levd i Kråkeslåttet vi 4 - 5 kvinnene, det året i Åmot.

Naturen bærer sine frø gjennom vinteren, i mørket, i forvissning om at de har spirekraft ~ i sin tid ~

Olav H Hauge levde omkring 3 år med sin alvorlige psykiatriske diagnose ved Valen asyl. Det var ved de tider da pasientene ikke badet eller dusjet ~ de ble spylt ~
Nå skal vi ikke se bort fra at alle steder hvor der er mennesker, er det godhet ~ selv om maktbruk og uverdige forhold gjorde seg gjeldene ~

Han bruker barnet som bildet på drømmen, og lar forestillingen om barnet som leder den blinde ~ antyde  hvordan drømmen kan skape retning i dypt mørke ~

Kanskje vår erfaring med mørket, gjør oss oppmerksomme på hvor sammensatte vi er og várere for at menneskene vi møter har livserfaringer ~ og drømmer ~

5 kommentarer:

  1. Hei Else Jorunn, kan du ta et dikt som den enkle tankegangen hodet mitt har kan knekke... :-)

    SvarSlett
  2. Ja, enda ditt hodet kan ta hva som helst : ) det handler bare om hva det har vennet seg til å håndtere ~ men her får du ett å tygge på:

    Ljåen

    Eg er so gamal
    at eg held meg til ljå.
    Stilt syng han i graset,
    og tankane kan gå.
    Det gjer ikkje vondt heller,
    segjer graset,
    å falla for ljå.

    Olav H Hauge "Dropar i Austavind" (1966)
    med ønske om en fredagskveld hvor tanken kan gå... Else Jorunn ber deg hilse dine rundt deg..

    SvarSlett
  3. ok, la oss prøve.....

    Ljåen er symbolet på døden, og den gamle sitter rolig og ser tilbake på en lykkelig tid.
    Han er ikke redd for hva som kommer, kanskje ser han frem til det?

    Ingen rundt meg her i Kasakhstan, men Ann er på Skype - skal hilse fra henne.

    SvarSlett
  4. Hei Roar ~ det er nå helt utrolig å høre fra deg, så langt unna!

    Takk for hilsen ~ kan du hilse tilbake, enda hun jo er på Sandnes, Ann og ganske nært i forhold til deg!!

    Når det gjelder ordene til Olav H Hauge, så ser jeg ikke bort fra din fortolkning ~ men sett i forhold til andre dikt jeg har lest av ham, så er han konkret og uttrykker glede over de enkle tingene. Det er ljåen han snakker om. Ljåen var vel på vei ut, da midt på forrige århundre, og han sier fra at han holder en knapp på ljåen, han, istedet for slåmaskin!
    En begrunnelse er at ljåen er stillfarende og samtidig som han slår, så kan han la tankene gå, uten forstyrrelsen fra motordur.

    Men det han sier om graset sitt syn på det å falle for ljå ~ det undrer jeg meg over ~
    Og har det med vårt liv å gjøre?

    Jeg er vant med ikke å forstå med det samme ~ liker å tygge på noe som ikke er åpenbart ~ erfarer at det kan åpne nye veier for tanken..

    Fint å føre dialog igjen - DET er lenge siden!!
    Klem til deg der langt uti verden. Ej

    SvarSlett
  5. Men jeg er ikke ferdig med diktet om ljåen.
    Det er nemlig slik at Olav H. Hauge tidlig begynte med det i sin diktining som kalles besjeling. Han tilla naturen menneskelige egenskap. Det er det jeg lurer på om skjer her. Kan det være at han tillater seg å uttrykke graset sin opplevelse ~ og gjør han det slik at han antyder at måten ting skjer på, også for mennesker ~ ikke er uten betydning.
    Det er ikke likegylding hvordan behandlinga skjer ~ ikke engang inn i døden ~
    jeg vet ikke om det er det ~

    SvarSlett