Kven skal arkivere - dine sju hundre tapte solnedgangar -

Men Irina held fram med å skriva dikt i fangeleiren. Ho ritar dikta inn i såpestykket med ei fyrstikke eller ei nål. Når ho kan dei utanåt, viskar ho dei ut og lagrar dei i minnet. Av og til får ho smugla ut eit dikt, skrive på ein ørliten papirbit. Og ho les for medfangane sine. Dei kallar dikta hennar for "frihetens svaler". Eitt dei lika godt, var det om "den raude kjolen":

Mange betaler sine regninger i drømmene,
andre forgyller tomme skjell...
Men mine drømmer maser om en fløyelskjole,
vinrød og overdådig som selve synden.
Å, uoppnåelige! Ikke av denne verden!
Ingensteds å få deg, ingensteds å gå med deg...
Men å! hvor jeg ønsker meg deg!
Stikk imot enhver fornuftig innvending -
Her inne, i mitt hjertes innerste avkrok,
har det spredt seg en snikende forgiftning
av tunge folder og skjønne broderier...
Å, denne barnslige, trassige drømmen
om skjønnhet! Ikke  brød, ingen skinnende saler -
men ublekte, kongelige kniplinger,
vippende rosetter, kokette bånd - men nei!
Min dag er som et esel, med bissel og byrder,
min natt er øde og forlatt som fengselslyset.
Men i fantasien! - Gud forlate min synd! -
der driver jeg og syr denne kjolen, syr sting
nummer tusen, mens jeg tar på meg vindjakken
og knytter mine tunge svarte støvler.
(Irina Ratusjinskaja April 1983)

Mange år etter er det Åse-Marie Nesse som kjøper ein vinraud fløyelskjole, og som sender kjolen til Irina Ratusjinskaja. (s.342 - 343)

Fra boka, Åse-Marie Nesse - Eit poetisk liv, av Elisabet Vallevik Engelstad, Det Norske Samlaget 2010.

Den 12. februar 1986 sender Åse-Marie Nesse eit brev til Madame Raisa Gorbatsjova USSR, Moskva, Kreml: "Ein appell frå kvinne til kvinne, på vegner av ei anna kvinne som er i den største naud." Ho viser til Budapest året før, og til Irinas forverra helsesituasjon. Det norske utanriksdepartementet tek opp saka med den sovjetiske ambassaden i Oslo utan reaksjon. Den 4. mars, på Irina Ratusjinskajas 32-årsdag, står Nesses artikkel, "Irina - verdens samvittighet", i Aftenposten. "En poet fra Ukraina, med et rent barneansikt - hvordan kan hun være en trussel for en så mektig stat? Er det fordi alt det hun står for, er sterkere enn maktens mekanismer? Er det fordi hennes dikt vil overleve dagens system?"

Fra boka, Åse-Marie Nesse - Eit poetisk liv, av Elisabet Vallevik Engelstad, Det Norske Samlaget 2010.

Så lenge

Kven samlar opp for deg
- så lenge -
alle blømande enger
der du skulle dansa med vinden -
alle glitrande snøfnugg
som tenkte å bli til diadem
i ditt hår -
og nattergalsongen
i piletrea dine?

Kven skal arkivere
dine sju hundre tapte solnedgangar -
dei mjuke skumringstimane
ved samovaren -
og Doktor Zhivagos dikt om daggry
som skulle tent lys
i dine attlåste skuffer?

Kven skal ta vare på
 - så lenge -
alle dine ubrukte netter -
Igors heimlause elskarhender -
og dei barn
du skulle sett til verden?

Fra diktsamlinga Men du syng, Irina (1986) av Åse-Marie Nesse,
i boka Åse-Marie Nesse, Dikt i Samling, Det Norske Samlaget 1999