Stein-objektene forestiller stein og er stein. I så måte kommenterer de René Magrittes berømmelige maleri av en pipe. For under den svært så naturalistisk malte pipen, skrev Magritte: "Ceci n´est pas une pipe". ("Dette er ikke en pipe") Og han hadde selvsagt rett; det var jo ingen pipe, men et bilde (som forestilte en pipe). Stein-objektene derimot er det de forestiller og forestiller det de er.
"Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, med et nytt navn risset inn, et navn som ingen kjenner uten han som får den." Teksten i Johannes Åpenbaringsbok 2, 17 kan sies å være både profetisk, poetisk og potensiell. Den uttrykker en gåtefull og eksklusiv mystikk: en utvelgelse. Og en innvielse. Til et navn - risset inn i en hvit stein. Et navn bare den kjenner som får steinen. Det handler om vår innerste identitet og tilhørighet. Sett. Navngitt. Skrevet ned. (s. 124)
Fra boka, Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, av Barbro Raen Thomassen,
Avenir Forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar