Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 11. februar 2013

se livet som Guds fortelling

Mens besittelsens bekymring er knyttet til de materialistiske ytre ting, berører sammenlikningens bekymring i sterkere grad våre personlige egenskaper. Sammenlikningens bekymring dreier seg om at man gjerne vil være en annen enn den man er. Man blir en konkurrent med den andre. Man sammenlikner seg med andre og vil være like god eller helst litt bedre, ettersom det er den lille forskjellen som gir verdi. Denne higen beror på en grunnleggende splittelse mellom hva man er og hva man forestiller seg å være. Først når vi forstår oss selv i evighetens lys, innfor Guds ansikt og ikke i sammenligning med andre, kan vi bli fri for bekymring.

For å belyse dette beretter Kierkegaard lignelsen om teatertruppen. Sålenge skuespillerne er på scenen har de ulike roller, ulike funksjoner og betydning - som gode eller onde, fattige eller rike, konger eller slaver, osv. Men når teppet faller og stykket er slutt, møtes skuespillerne på samme plan; overfor sin regissør er de alle likeverdige og like nødvendige. 

Dette stadium av bekymring bunner i manglende evne til å være samtidig med med seg selv. Dét er nemlig evighetens mening - å være samtidig med seg selv, ikke forut for seg selv. Samtidighet og nærvær er den troendes kjennetegn, mens det ifølge Kierkegaard er hedningene som bekymrer seg. Bekymring er kompensasjon for Guds fravær i våre liv. I gresk tanke finnes evigheten i det fjerne, langt der framme. I kristen tanke blir evigheten til i tiden, her, nå, inkarnert i øyeblikket - under øyets blikk. Fuglene under himmelen og liljene på marken er våre læremestre. For å komme ut av bekymringen må vi se livet som Guds fortelling, som evighetens poesi: Gud dikter våre liv. Det er Gud som er mitt livs forteller og ikke meg selv. Derfor kan jeg falle til ro og slippe å bekymre meg.

"Når Gud kler gresset så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere? Så lite tro dere har! Vær altså ikke bekymret og si: 
Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (s. 148 - 149)
                                                                           (Matteusevangliet 6, 30 - 34)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar