Den fransk-jødiske filosofen Emmanuel Levinas framholder at det finnes en sammenheng mellom karakterfasthet og ansvar. Den som handler ansvarsfullt - selv om dette mennesket har brister i sin selvinnsikt og er splittet i sin identitet - vinner oppreisning som menneske. Det er en oppmuntrende og trøstende tanke.
Det hver morgen å be sin morgenbønn. Sette seg ned på bønneteppet foran vinduet i biblioteket, tenne et lys, rette ryggen, puste dypt inn og dypt ut. La dagens bekymringer og gjøremål vente enda en stund, bla opp Laudes i tidebønnboka, hvile i bønner som er bedt i hundrevis av år før deg. Være i det som er. Hodet sier kanskje: "Dette har du ikke tid til idag." Det hender det glipper, spesielt i nye omgivelser, når jeg ikke har mitt faste tilholdssted som hjelper meg. Hjertet sier hva det har lært av St. Benedikt: "Ta vare på disiplinen, og disiplinen vil ta vare på deg." Kroppen erfarer at Benedikt har rett.
Da vi flyttet hit, var den brede hjørnevinduskarmen i stua lenge stillestedet. Men utsikten var for stor og vid, mot blåner, skog og himmel, i sør, øst og vest. Det ble for krevende å konsentrere seg, fant jeg ut. Tankene fór avgårde med skyer og vind før jeg visste av det. Biblioteket, med et smalere vindu mot nord, med begrenset lys og utsyn, ble stedet jeg kunne holde fast ved, eller stedet som holdt fast ved meg. (s. 152)
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar