Det er med varsomhet jeg nærmer meg Hans Børli sine dikt.
Ønsker ikke å forstyrre bildene eller å la ordene mine tolke.
Å åpne og slippe til og la dem møte meg..
Det er så mye å ta av, at jeg kan dele mer enn ett dikt om dagen, om så var.
Ikveld blir det to ~ kanskje til ære for deg, Hege S som har tatt følge med meg på bloggen....
Oktober
Disse brådjupe kveldene om høsten
når håen rimer over engene
og måneskinnet ligger som
en snirklet gammel urnøkkel av gull
midt i en sølepytt i hjulsporene på vegen.
Et traneskrik går vilske i skogen,
det lukter blod og is i vinden,
- du er så higende nær ei lykke at
hele atlanterhavet av sorg i verden
skiller deg fra den.
Hans Børli
i diktsamlinga Vindharpe fra 1974
håen, betyr de nye spirene etter slåtten
urnøkkel, betyr nøkkel til å trekke opp urverk
Hans Børli, Olav H. Hauge, Svein Ellingsen, Åse-Marie Nesse, Halldis Moren Vesaas, Ylva Eggehorn, Karin Boye og Barbro Raen Thomassen. Fra april 2014 legger jeg ut dikt av Anbjørg Pauline Oldervik, født i 1918 i Oslo. Debuterte i 1967 med diktsamlingen Lytt, og har senere gitt ut en rekke samlinger.
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
tusen takk for at du vil dele disse vakre diktene Else Jorunn, jeg har et par favorittdikt av Hans Børli som har truffet meg så i hjertet, det ene er Minnene som du har lagt ut allerede, et annet er Barnet:
SvarSlettJeg spør i angst:
Hvorfor ble du mitt barn?
Du er for sart og yndig
for ei fattig stue
under vinterstjerner i norden.
Du kunne smilt fra silkehynder
i et gammelt slott.
Eller lekt mellom lotusblomster
i hagene rundt et indisk palass.
Ja, hvorfor ble du mitt barn?
Livet her
kan bare by deg
vintrer og fattigdom,
husmannskår og kulde.
Ansiktet ditt er så mjukt.
Det er som et stille spørsmål
som ennå ikke har fått svar.
Nei, som en blomst er det,
i timen før daggry.
Men livet her
krever harde hender
og sinn som tåler frost – -
Jeg spør i angst:
Hvorfor ble du mitt barn?
Men djupt i hjertet
takker jeg det godes Gud.
Ha ei god helg kjære venn!
Så utrolig fint å få inn det diktet, Hege ~
SvarSlettJeg har ikke hørt det før : ) tusen takk ~ det er ei stor glede at du er med å leser diktene og engasjerer deg ~ midt i livet med spebarn og småbarn ~ Med takk fra Else Jorunn