Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 16. oktober 2010

Ei bok jeg vil lese: Jan Inge Sørbø: Lyset frå fars ansikt. Refleksjonar ved livets slutt.

Olav Egil Aune skriver i Vårt Land fredag 15. oktober 2010 en anmeldelse av boka - og jeg er en glad leser av Jan Inge Sørbø sine tekster/bøker.

Det er når anmeldelsen kommer til de "svakeste stemmene" interessen min skjerpes..
Olav Egil Aune siterer:
"Sjølv om helsa svikter og ein treng hjelp, skal ein ikkje misse røysta si. Ein skal bli høyrd. Det ligg ein viktig tanke bak dette: Sjølv om vi alltid er ulike i krefter, evner, ungdom og helse, så skal vi vera like i rettar. Dette er ein heilt annan måte å tenkja likskap på, enn den som spring ut av kalkulatoren".

Videre viser anmelderen til forfatterens presentasjon av filosofen Habermas, og betydningen av å gi folk mulighet til å komme til orde. "Det å ta ordet fra noen, er for Habermas en alvorlig krenkelse. Teologen Løgstrup er ikke mindre nådig når han ber om at tingene alltid må undersøkes nedenfra, fra hver enkelts sted, de det gjelder, ikke ovenfra, fra dem det ikke gjelder. Løgstrup viser oss at det menneskelige for alvor blir virkeliggjort når vi utfordres av dem som trenger oss, altså når vi tar inn over oss at vi har andre menneskers liv i våre hender. Han tar livet som pant på at tilværelsen vår alltid er rammet inn av situasjoner der noen trenger hjelp og andre gir.

Forfatteren evner å presentere stoff fra filosofene Skjervheim, Løgstrup og Habermas sammen med skildringene fra samværene med sin far i hans siste tid - slik anmelderen slutter med sitatet:
"Det visar seg at det kan skina lys på mørke staderogså i ein slik prosess. Det er få ting som har festa seg sterkare hos meg enn det strålande smilet frå ein gamal far som fekk besøk."

At far min døyde i vår - i det sola tok sterkare tak, er ikkje utan medverknad til at eg vil lesa..

2 kommentarer:

  1. Eg las anmeldelsen i VL og fekk lyst til å lesa boka ja! Habermas, Skjervheim og Løgstrup vekte også interesse :) La merke til det interessante innsideperspektivet på pliktetikk og pietismen: "Frå utsida ser ein berre pliktene. Men det er det store og ufattelege lyset som gir energi til å gjere pliktene. Gjennom tusen grå kvardagar og tusen grå plikter, veit ein om dette lyset frå det høge, og stundom kan det gjera plikta så lett at ho glir av seg sjølv. Når ho ikkje gjer det, veit ein likevel om dette lyset, og ein veit at det vil koma att".

    SvarSlett
  2. Det er skrevet så vakkert at det åpner opp for å se det med nye øyne!
    Ordet "innsideperspektivet", er kanskje det samme som jeg festet meg ved "at tingene alltid må undersøkes nedenfra, fra hver enkelts sted", slik anmelderen skriver.

    Det vil se anderledes ut derfra - fordi det er sett, erfart og opplevd av den det gjelder.

    Dette er jo filosofen Hans Skjervheim sine begrep "deltakar" og "tilskodar", som har vært til stor nytte for meg - istedet for å snakke om "å være subjektiv" eller "å la følelsene styre", som er en mye brukt sjanger når en vil ugyldiggjøre perspektiv som kommer fra dem det gjelder.

    Når jeg leser sitatet du gjengir, kommer jeg på et annet dikt av Børli - og det deler jeg herved i et nytt innlegg!

    SvarSlett