Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 27. november 2010

....di einsemd sette vegger høgre enn.....

Når lengselen har gått i hi, drømmen et fjernt minne og ensomheten har vokst og vokst....
Da er det ikke lett å ta imot det lengselen har rettet seg mot....
Å beskytte seg mot det en lengter etter,
er også en måte å verne om sin dypeste lengsel...

Bodstikka

Du visste ho kom.
At ho laut koma.
Og no var ho her.

Du skalv,
og gleda song i deg.
Men di einsemd sette
vegger
høgre enn himmelen.

Du tenkjer so ofte på
den bodstikka.
Ho hadde so gylte venger.

Olav H. Hauge i samlinga, På ørnetuva, (1961)

Når vi får glimt inn i det strevet som Olav H. Hauge gjennomlevde, i og omkring seg ~ er det kanskje mulig å se diktet, Kom ikkje med heile sanningi....  i et annet lys....

Dytt ikke på meg mere enn jeg er i stand til å ta imot,
vent,
gi meg tid,
se hvor jeg er og la mitt tempo få gjelde,
hvis du virkelig bryr deg........

Kom ikkje med heile sanningi

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

Olav H. Hauge i samlinga, På ørnetuva (1961)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar