Der hadde jeg tilbrakt alle sommerferier som liten. Der hadde min søster og jeg blitt utstyrt med bjeller på skoene for å skremme vekk hoggormen når vi lekte i skogen. Der hadde vi plukket blåbær i røde og gule plastkopper. Der hadde vi ligget på det nesten flate taket over verandaen og solt oss i hjemmesydde ballongshorts og solliv - datidens bikinioverdel. Det var der vi hadde innviet familiens lyseblå Kurér reiseradio og hørt lørdagsbarnetimen. Vi hoppet i vannet - før vi kunne svømme - mens vi holdt faren vår trygt i neven. Vi fisket sjebbe og ørret, rodde ut på svart blikkstille kveldsvann, satte garn på steder bare vi visste om og dro opp fangsten neste dag. Vi plukket vannliljer - både de store hvite med eggegule støvbærere i midten, og de små, enkle, hele blomsten var gul, og som bare vokste i Indre Tjomsevann. Vi satt foran peisen i tøysko, stekte pølser på glørne og spilte gnav. På panelveggen inntil det største vinduet, halvt skjult bak gardinet, stod enda de daterte blyantmerkene som viste hvor mange centimeter min søster og jeg hadde vokst siden forrige sommerferie. (s. 42 - 43)
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar