Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

lørdag 22. oktober 2011

For meg var det hytta som var vanskeligst å gi slipp på.

Etter noen omfattende diskusjonsrunder - yngstemann ville kalt det kranglerunder - kom vi i havn. Vi hadde tre bygninger å rydde oss ut av: gamlehuset, gamle verkstedet og et mindre uthus. Det ble ikke få tilhengerlass til gjenvinningsstasjonen, Fretex og Shalam. I ettertid kjennes det uendelig godt å ha klart å sortere seg igjennom, sette noe fra seg og gå videre med lettere bagasje. En renselsesprosess ikke bare av ytre omgivelser, men også sjelelig. Av alt vi kvittet oss med, har vi ikke savnet én eneste ting.
                                                                      --------

For meg var det hytta som var vanskeligst å gi slipp på. Jeg hadde for endel år siden arvet mine foreldres hytte ved Tjomsevannet i Søgne, ikke langt fra Kristinsand. Det var ingen stor og lukseriøs hytte, men det var min barndoms hytte. Den lå stille og vakkert for seg selv - på en høyde, med praktfull utsikt over vannet. En tilsvarende unik beliggenhet ville det aldri bli mulig å få tilbake. (s.41 - 42)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar