Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 28. november 2011

mitt eget kompliserte tankespinn

Under en messe i Arken-fellesskapet i Trosly i Frankrike sist på 70-tallet, hørte jeg en utlegning om Guds navn - Jeg Er - ut fra teksten i 2. Mosebok 3, 13-14. Selve utlegningen husker jeg ingenting av. Bare de to enkle ordene som utgjør dette merkverdige og usedvanlige navnet: Jeg Er. Uttalt med en slik autoritet at jeg siden aldri glemmer dem. En Gud som ikke forestiller eller etterligner, som ikke gjør - men som tvers igjennom ER: "Jeg er den jeg er."
Det var da jeg begynte å forstå at min egen identitet er knyttet til Guds identitet. Min tilhørighet hviler i Navnet. Hos ham som er. Jeg er - ikke fordi jeg tenker, ikke fordi jeg utfører et arbeid, ikke fordi jeg har eller eier noe - men fordi jeg er til. Som Guds avbilde. Med Guds vesens nærvær i meg. Min virkelige identitet ligger ikke i min nasjonalitet, mitt språk eller mine familiebånd. Heller ikke i mitt arbeid eller i min personlighet. Min dypeste identitet ligger i Gud. "Det er i ham vi lever og rører oss og er til." Jeg har funnet det godt hver morgen å si dette inni meg mens jeg puster dypt inn og ut for hvert ledd i setningen. Det er i deg jeg lever og rører meg og er til. Gud er mitt eksistensgrunnlag.
I bønn og meditasjon kan mitt eget kompliserte tankespinn og min mange flakkende assosiasjoner være til stor plage og distraksjon. Men jesuittmunken Gerard Hughes og andre erfarne bønnemennesker har rett: Når jeg forlater hodet mitt, stiger ned til hjertet og istedet konsentrerer meg om å være i pust og åndedrett, da slipper uroen.
En bønn som har vært nær knyttet til pust og åndedrett helt fra 300-tallet, er Jesusbønnen. "Det er ingen vits å kaste bort tiden med lange bønner med mange ord," sa Abba Makarios. Si bare: "Herre Jesus Kristus Guds sønn, forbarm deg over meg, en synder". Eller hvis du ikke orker å si så mye, si bare "Herre, frels meg!" og det er nok.
Å leve enklere. Og be enklere. Å leve enklere handler ikke bare om å forenkle sitt forhold til tingene, men også om å kvitte seg med unødige tanker. Det handler om å se vår tilhørighet: Gud er vår dypeste identitet. Og det handler om å være den vi er - der vi er. (s. 56 - 57)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar