Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

fredag 30. desember 2011

å kunne fø dem som bor i nærheten

"We are now approaching Gyland station," sier en velbehagelig hallo-stemme på toget hjem fra Stavanger. Og en stund senere: "Vi kjører nå inn på Storekvina stasjon." Fra min plass i togsettet registrerer jeg at vi i mellomtiden passerer skoger, vann, elveleier, spredt og mindre spredt bebyggelse. Fremdeles finnes områder med dyrket mark og utmark med beitende dyr. Før nye nedleggelser, nye tap og glemt kunnskap. Antall gårdsbruk i Norge er redusert til en tredjedel i løpet av de siste 30 år.

Journalist og forfatter Barbara Kingsolver og hennes familie bestemte seg i 2004 for å gå motstrøms. De solgte sitt urbane hus i Arizona og flyttet til en nedlagt gård i Appalachia med følgende mål for øyet: Et helt år skulle de ikke spise annet enn det de kunne dyrke selv og det lokale bønder i nærområdet kunne tilby dem, altså kortreist mat, etter økologiske prinsipper. Familiens erfaringer meddeles frodig og raust i boka Animal, Vegetable, Miracle, som er en blanding av loggbok, lærebok i økologi, utmerket kokebok og ikke minst en utfordring til etisk handling.
-------
Kingsolver fortsetter: "Folk flest tror ikke lenger at å kjøpe joggesko produsert i Asia er en velgjerning overfor barnearbeiderne som laget dem. Jordbruk er likedan. I hvert eneste land i verden er det mest menneskelige scenario for bøndene å kunne fø dem som bor i nærheten - hvis bare internasjonale markeder ville tillate det. Mattransport er blitt en bisarr og lønnsom økonomisk greie, som ikke egentlig handler om å fø noen; i vårt eget land eksporterer vi 1,1 millioner tonn  poteter, samtidig som vi importerer 1,4 millioner tonn. Hvis du bryr deg om bønder, la potetene bli der de er produsert," oppfordrer hun. "Å importere matvarer over store avstander er i sin natur ikke et gode for den tredje verdens bønder, men det er svært god business for oljekompanier. Transport av en eneste kalori forgjengelig frisk frukt fra California til New York krever omkring 87 kalorier drivstoff." Hva slags regnskap er det! (s. 67 - 69)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken ~ OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar