Om meg

Bildet mitt
Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~

mandag 30. juli 2012

Tidløst er bare det enkle...

Jørplan mine, i hvert fall tre av dem, står med blomst ~ det gir meg en langsomt voksende glede, gjennom sommeren ~ jeg skal fortelle hvordan det går..... Hva som har skjedd med de tre andre jørplan, kan jeg ennå ikke gjøre rede for. Men de vokser lite og har ikke blomster...

I boka til Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, er jeg kommet til diktet som innleder et nytt avsnitt.

TAVLE FOR SKAPERE

Avstå
fra det unødige
Streng
er naturen,
ren
logikken

Tidløst
er bare det enkle
To vinger
holder fuglen
svevende -

Arnold Eidslott

"DRØMMEN OM PARADIS. Karin Berglund, forfatteren av Med fingrarna i jorden, tenker seg at enhver hageflekk, stor eller liten, bare den er stelt med omhu og kjærlighet, kan ses som et uttrykk for vår lengsel etter et paradis på jord. Blomsterkassene på varandaen, rekkehushagene, kolonihagene, parkene, klosterhagene og slottshagene, kan alle tolkes som drømmen om det tapte paradis. De kan forstås som lengselen etter barndom og himmel, etter forankring og tilhørighet, etter noe stille og vakkert, der ondskap og trussel ikke finnes. Drømmen om paradis, om en Edens hage, er like gammel som menneskeheten og finnes i nesten alle kulturer. Dikterne har skrevet om den, malerne har malt den.
        Vårt ord paradis kommer av det gammelpersiske paridaeza, som betyr hage omgitt av en mur. Om Edens hage slik den er beskrevet i 1. Mosebok, vet vi ikke så mye, annet enn at den var beskyttet av en innhegning med en port, at det rant en elv gjennom den og at det vokste allslags trær der. Midt i hagen stod Livets tre og Kunnskapens tre. Hvilke blomster som vokste der, sier teksten ingenting om, men kirkefedre og bibelfortolkere beskriver marken som en blomstereng med alle datidens kjente og vakreste vekster: roser, jordbær, liljer, iris, akeleie, krokus, fioler, narcisser, granatepler. Hver vekst ble tillagt et symbol som alle kunne dra lærdom av. Påskeliljer symboliserte patriarkene og troen på oppstandelsen fra de døde; hvite roser stod for martyrenes utholdenhet; fioler for ydmykhet; granateplet med alle sine frø for kirken; madonnaliljen for jomfru Marias renhet. Akeleien ble både sett som et Mariasymbol og som et bilde på Helligånden. Middelalderens malere og teppevevere benyttet seg til fulle av denne form for symbolikk og skapte de vidunderligste paradisiske hager, gjerne omkring enhjørningen som Kristussymbol." (s. 107 - 108)


Fra boka Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE, av Barbro Raen Thomassen,
Avenir forlag 2011

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar