Regnet det, så regnet det.

Kierkegaard befatter seg med syv stadier av bekymring. Nymann Eriksen sammenfatter de syv til tre hovedgrupper: Besittelsens bekymring, sammenligningens bekymring og selvplagens bekymring.

For den fattige er bekymringen å ikke ha det han trenger. For den rike er bekymringen å miste det han har. De krefter vi bruker på å nære bekymring for det vi mangler, eller muligens kan komme til å trenge, synes å være de samme krefter som vi bruker på å bekjempe risiko og sikre det vi eier og besitter. Drømmen om Europa som et slags tilværelsens paradis er sterk i mange fattige land. Sett fra Europa fortoner det seg annerledes. Bekymringsindustriens sikkerhetslåser, forsikringspoliser, trygghetsalarmer og overvåkningskameraer selger så altfor godt.

I tusenvis av år har menneskene bebodd kloden uten paraply. Regnet det, så regnet det. Man gikk ut i regnet, registrerte at det regnet og lot regnet fortsette å regne. Man kan si at først da paraplyen ble oppfunnet, oppstod risikoen for å bli våt når det regnet. Med paraplyen kom et nytt fokus: Man var tørr, men risikerte å bli våt - så sant man ikke gikk under en paraply. Risikofaktoren, med alle sine eventualiteter, bekymringer og engstelser, er det som styrer store deler av vestlig industri. (s. 146)

Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE, 
Avenir forlag 2011