Vår konstruerte trygghet er imidlertid en illusjon og besittertrangen et bedrag. Kierkegaard forteller en lignelse om en skogsdue som kom i samtale med noen tamduer. Tamduene bodde beskyttet i sine dueslag på gården til en rik bonde. De fikk sin mat hver dag fra bondens store forrådslager og skrøt av hvor trygt og godt de levde.. Skogsduen hadde hittil frydet seg seg over å bo i skogen. Der sanket den hver dag nok til sin egen føde og nøt det frie liv i Guds natur. Nå kom den imidlertid i tanker om at det måtte være bedre å leve som tamduene. Var det ikke risikabelt, for ikke å si uansvarlig, å leve slik fra dag til dag, uten et matlager? Den bestemte seg for å begynne å sanke ekstra mat som den kunne gjemme unna på et trygt sted.... (s. 147)
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar