Å forberede seg på natten er en liten øvelse i å dø

Enda en mandags kveld. Det betyr å samle sammen salmebok og liturgisk bønnebok og gjøre seg klar til kveldsbønn klokka ni - sammen med gamlenaboene. Når årstiden tillater det, møtes vi gjerne i det gamle stabburet på Steindal, omgjort til kapell, med et enkelt alter: en bred planke over to lave tverrstokker. Ellers hjemme hos hverandre, rundt kjøkkenbordet, eller foran en peis. En halvtimes tid eller litt mer, der vi forsøker å legge dagens gjøremål bak oss og forberede oss på natten. I nær på 26 år har vi gjort dette, så sant det har vært mulig. Det har holdt. Det holder fortsatt.
Før kveldsbønnen begynner: noen minutter løst og fast, om dagene som har gått siden sist. Så synges en salme. Det kan være Karin Boyes "Ingen stund är såsom denna, kvällens sista, tysta timma". Det kan være "Den dag du gav oss er til ende", eller "O, bli hos meg!" - eller noe annet. Deretter finnes liturgien fram. Siste året har vi brukt Pusterom - øvelsen fra Korsveis lille røde Veivisere. Tidligere har vi alternativt benyttet to av kveldsliturgiene fra Sandom retreatsenter. I alle tilfeller: skrevne bønner, som leses vekselvis , i tidebønntradisjon. Slippe å finne på noe selv. Hvile i bønner som har vært levd og bedt før oss tusenvis av ganger. Men også hvile i mellomrom av ordløs stillhet, meditere over kveldens utvalgte tekst, huske navngitte kjære, huske dem eller det som kommer til oss, huske oss selv - at vi er de vi er, i alt som er.
Å forberede seg på natten er en liten øvelse i å dø. Godt da å kunne si med en av verdens eldste kjente kveldsbønner: "I fred vil jeg legge med ned og sove. For du Herre, bare du lar meg hvile trygt." (Salmenes bok 4,9 - en av Davids salmer) Eller med Jesu siste ord på korset: "I dine hender, Herre Gud, overgir jeg min ånd." Tegne seg med korsets tegn og la natten kommer. (s. 162 - 163)

Barbro Raen Thomassen: Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE
Avenir Forlag 2011