Skeiserenn
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg -
Snart er han heile runden fyre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.
Olav H. Hauge i samlinga Dropar i austavind (1966)
Slik tar vi avskjed med Olav H. Hauge ~ idet han finner sin egen takt ~
Jeg har satt pris på å være i følge med ham og diktene hans, og det er med vemod jeg nå sier takk ~
og jeg har fått del i en rikdom som lever sitt eget liv i meg!
Fra imorra slipper jeg til Svein Ellingsen for alvor ~
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Flott dikt=)
SvarSlettJa, ikke sant, Marita!
SvarSlettStilig å få deg med som følge : )
Velkommen ~
Else Jorunn