Slik skulle mennesker møtast ~ ~ vi som veit at vi skal visne

Fellesskap

Det nye fellesskapet
er finare enn mange kjennskap
og vennskap, varmare også
varmer like inn i den smerten vi har saman
vi som må bere våre mødrer
det siste stykket
bere den bør som er tyngre
og lettare enn alt

Vi møtest ved inngangen
passerer einannan i korridoren
sit i kvar vår sofa
i den store gjestestua
med armen om ei mors spinkle skuldrer

Vi vekslar ingen ord
spør aldri om namn og adresse
vi utvekslar blikk
vi smiler på ein ny måte
vi gir kvarandre gjenkjennings kraft
i korte stunder

Slik skulle menneske møtast
også i vårens yre venterom
på sommarens hektiske høgder
og i den skarpe lufta om hausten

Som blomar
skulle andlet opne seg
mot einannan
mot den livgivande sol
vi som veit
at vi skal visne

Åse-Marie Nesse (Vinterhuset, 1981) i Åse-Marie Nesse, Dikt i samling, 1999 Det Norske Samlaget.