Barbro Raen Thomassen forteller i boka si om det som hendte da de bestemte seg for å bryte opp fra stedet de var så glade i, om overveielsene, valgene og arbeidet fram mot at de kunne flytte inn i nytt bolighus og næringsbygg tett inntil i 2009. (s. 34 - 40) Vi får også se bilder.
Det er krevende både fysisk og mentalt å bryte opp og flytte. Hva skal vi ta videre med oss i livet? Hva vil vi? Hva trenger vi - egentlig? Hva er vi ferdige med? Kan andre bruke noe av det vi vil kvitte oss med? Gjenbruk? Hva er rot og skrot som faktisk må kastes? Kan det gjenvinnes? Dette er gode og nødvendige spørsmål.
Under ryddingen på loft og i kjeller fant vi ut at den rekkefølge spørsmålene stilles ikke er likegyldig. Det ble en hjelp å først tenke NÅ, hva skal vi nå, hva trenger vi nå? Da gikk det lettere å sortere. men straks vi begynte å tenke for mye på fortiden havnet vi i det nostalgiske hjørnet, og det ble vanskelig å kvitte seg med noe som helst. Tenkte vi for mye på framtiden kom gjerne en liten bekymring snikende: Tenk om vi kvittet oss med ting vi kanskje kom til å trenge en dag? Ville vi ikke da angre det? Hva med den gamle kirkebenken vi hadde pusset opp? Og den store blå lenestolen fra en gammel onkel? Og alle tidsskriftene, bøkene, CD-ene, skulle vi beholde alle? (s. 40 - 41)
Barbro Raen Thomassen, Som liljene på marken OM Å LEVE ENKLERE, Avenir forlag 2011
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar