Barokkens stilleben og overdådige blomsterbilder skulle ikke bare være vakre. De var påminnelser om livets forgjengelighet - vanitas. Det gjelder selv den vidunderligste blomsteroppsats: Innimellom perfekte roser, tulipaner, ranunkler og anemoner har en og annen blomst begynt å miste sine kronblad. På bordets frodige fruktfat har et av eplene begynt å råtne. Et par fluer surrer omkring. Timeglasset er ved å renne ut. En henlagt hodeskalle i kanten av bildet. En bok oppslått på siste side. Slike komposisjoner av blomster, frukter og gjenstander skulle være et memento mori - husk du skal dø. Livet varer ikke evig. Så lev mens du lever. Og lev ansvarlig.
"Menneskets dager er som gresset. Vanitas 2005/06" er et samtidskunstens motsvar til barokkens stillbilder. Til utstillingen "Rom for rom" ved Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand, innstallerte jeg en dobbelseng og redde den opp med laken, dyner og puter. Sengen, veggen bakenfor og gulvet den sto på, ble dekket av jord, tilsådd med gressfrø og vannet.
Hvorfor en seng? De fleste av oss både unnfanges og fødes i en seng, og vi dør i en seng. Slik kan sengen sees som et symbol for livssyklusen, fra vugge til grav. Frøene slår rot, vokser. Fra spede spirer, til saftig grønt, frodig, fullmodent gress. Står en stund. Gulner, visner ned, dør og blir borte. Høst og vinter kommer.
En ny vår kommer også. Livet går videre etter oss. (s. 127)
Barbro Raen Thomassen; Som liljene på marken, OM Å LEVE ENKLERE,
Avenir forlag 2011
Se lenken til høyre nede på bloggen min: Kunstner Barbro Raen Thomassen, Lillesand, billedserien med tittel Vanitas.
Idag går blogg-innlegget med en spesiell hilsen til Reidun Jølle i Lyngdal
Om meg
- Else Jorunn
- Lyrikk er næring for meg og jeg lar meg uten videre inspirere til å bli i en dialog der poesien får komme til ~ Poesi ble tidlig næring for lengselen ~ den åpnet en dør til noe inni meg og som jeg gjennom lyrikken fant anerkjennelse for ~
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar